Hyllet med palmer

Dette er første del av en påskeserie. Påska er en viktig høytid, og en god anledning til å bruke tid med Gud. Samtidig synes kanskje mange at tida flyr i påska. All familie skal treffes, og alle typer ski skal brukes. Og kanskje befinner man seg på en stappfull hytte uten særlig rom (bokstavelig talt) for å trekke seg tilbake. Vi håper at denne serien kan være et hjelpemiddel til litt påskemeditasjon. Hva skjedde i påsken? Hva gikk Jesus gjennom? Og hva betyr det for deg?

Hver dag legger vi med en link til leseteksten.

Slik som denne saken blir en introduksjon, har jeg sett på Palmesøndag som en slags intro til resten av påska. Litt som en mjuk begynnelse på en alvorlig uke. Det er liksom det som skjer på slutten som betyr noe, har jeg tenkt. Det er jo på en måte en intro også, men greia er at det som skjedde denne søndagen viser oss viktige ting om hvem Jesus er.

Jesus er seierherre

Har du tenkt  på hvordan det var å stå der og vente på Jesus? De forventningene de må ha hatt. Jeg veit ikke, jeg. De trodde kanskje at nå kom løsninga. Men så var det en helt annen løsning en forventa. Lurer på hva de tenkte da Jesus kom på et esel. Kanskje noen av oss kjenner oss igjen i å forvente noe av Jesus som han aldri har lovt oss? Kanskje vi av og til glemmer at de løftene han har gitt er nok?

(Her skriver Nils Kåre om folkemengdens vingling. De vingla. Vi vingler. Jesus vingler aldri.)

Det er ikke lenge siden Jesus vekte opp Lasarus fra de døde. De som kom for å møte han hadde fått med seg dette. De hyllet ham med palmegrener, som var tegn på seier og glede. De hyllet Jesus som konge. Som Messias. Som en som hadde makt over døden.

Jesus er seierherre. Han er Guds sønn.

Jesus kom ridende på et esel. Et helt vanlig dyr. Ikke noe fancy med det. Det viste at han kom med fred.

Jesus kom heller aldri for å innfri folks forventninger. Han kom for å tjene. For å frelse.

Ill.foto:  Kevin Dooley på flickr

p>