Det store spørsmålet om «fortapelse», hva som skjer med dem som ikke blir frelst, er et vanskelig et.

«Kloke hoder» har i nærmere 2000 år forsøkt å finne ut hva det mer konkret innebærer:

• er det en tilstand av evig pine – som flere av beskrivelsene i Det nye testamentet (NT) synes å innebære
• eller ganske enkelt at man bare slutter å eksistere – som andre beskrivelser i NT kan synes å innebære.

Det finnes bibelske argumenter for begge syn.

Er Gud kald og ukjærlig?

Uansett hva man lander på, må vi likevel konstatere at Bibelen snakker om fortapelse som en realitet.

Kristen tro hevder at det skal komme et tidspunkt der Gud skal dømme levende og døde, og holde dom over mennesket.

Deretter skal noen få evig liv (fordi de tror på Jesus) og de andre skal få sin straff.

Fortapelsen innebærer altså, uansett hva den måtte være, en straff for de som ikke blir frelst.

For mange fremstår Gud som kald og ukjærlig for i det hele tatt å holde «fortapelsen» opp som en mulighet. Det er dette som ligger bak spørsmålet som nylig ble stilt på en «Grill en kristen»:

Hvordan kan Gud være god, hvis han vil sende mennesker i fortapelsen?

Gud vil at alle skal bli frelst

Svaret på spørsmålet er at Gud egentlig ikke vil sende noen mennesker i fortapelsen. Det kan vi vite helt sikkert, fordi det oppgis som selve grunnen til at han sendte Jesus til verden. Jesus sier selv:

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).

«Den lille Bibel», som dette verset fra Johannesevangeliet er kjent som, følges opp av et annet, flott vers, selv om det er mindre kjent:

«Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham» (Joh 3,17).

Disse versene, sammen med vers som 1 Tim 2,4, hvor det står at Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne», viser oss med all tydelighet at Gud er god og at han faktisk vil at alle mennesker skal bli frelst (og ikke gå fortapt).

Derfor kan vi faktisk snu litt på spørsmålet og si det slik: Gud vil egentlig ikke sende noen i fortapelsen, men mennesket «sender» seg selv i fortapelsen ved ikke å ta imot den frelsen Gud tilbyr oss i Jesus (Joh 3,18 og 3,36).

Uten Jesus er vi nemlig alle allerede fortapt.

Dom er en god ting

Avslutningsvis vil jeg understreke at det at Gud skal dømme verden egentlig er en god ting og et uttrykk for Guds godhet og rettferdighet.

Siden Gud er rettferdig, må han holde dom: det sikrer at alle får en rettferdig dom, og at de menneskene som ikke har blitt holdt ansvarlig for ugjerningene sine i dette livet, faktisk må stå til ansvar for sitt liv – de går ikke fri. I det store bildet er det en god ting.

Enda bedre er det at Gud i en «byttehandel» tilbyr oss frelse i Jesus i stedet for fortapelse. At vi, som egentlig fortjener Guds dom, får gå fri, fordi Jesus tok all vår straff på seg.