Jeg spurte en gruppe unge gutter om hva som kommer til å gjøre dem til menn en dag. Etter stillheten som alltid oppstår etter et slikt spørsmål, kom det fra bakerste benk: «Det er det som er mellom beina på oss», med påfølgende «guttastemning».

Gutta ble nysgjerrige da jeg responderte med å si at det som er mellom beina på oss er en naturlig plass å starte, men at det finnes en dyp mening i at vi er skapt slik vi er, av Gud. 

Forvirring

For mange fortoner debatten og usikkerheten rundt kjønn seg som absurd og de lærde strides. I det store og det hele koker dette ned til hva mennesket tror er sant og hvordan vi forholder oss til virkelighet, følelser og smerte. Det er ikke menneskeverdet som står på spill, men hvem og hva som gir mennesket verdi. 

Vi er født menn, så om vi dypt i vårt indre er usikre på hva det er, må vi vende tilbake til vår grunnfortelling, som menn.

Historiene jeg møter og leser vitner om avvisning, depresjon, psykiske lidelser og dyp smerte. Jeg anerkjenner denne smerten, samtidig tror jeg ikke at smertelindringen er å trosse skaperverket og meningen i at vi er skapt som mann og kvinne.   

Født sånn eller følt sånn?

Følelser er viktig, men vår identitet må sitte dypere enn hva vi føler. Vi føler så mye og blir i stor grad preget og disippelgjort av verden rundt oss. Vår identitet som mann må forankres dypere i hele mennesket.

Samfunnet er preget av den destruktive, fortapte maskuline kraften som har drevet mannen langt vekk fra det han er ment å være. Derfor faller mange menn utenfor både egne og samfunnets forventninger.

Jesus evnet å skape trygghet i møte med menneskers sårbarhet, som mann.  

På tross av denne smerten, er vi er kalt til å ære hva Gud har skapt. Vi er født menn, så om vi dypt i vårt indre er usikre på hva det er, må vi vende tilbake til vår grunnfortelling, som menn.

Jesus som forbilde

Jesus er et forbilde for alle mennesker, kvinner og menn. Men vi som menn kan finne noen karaktertrekk hos Jesus som vi kan la vår «mandighet» bli formet av. Mannen er til for å gi, ikke ta.

Jesus oppsøkte menneskers smerte og anerkjente den, samtidig som han snakket sannhet inn i livet til de han møtte.

Om vi da danser, gråter og spiller harpe eller slår ihjel kjemper, definerer det ikke oss som menn.

Jesus var ærlig, åpen, respektfull og uredd. Han fremstår som mild, samtidig som det var en trygg og sunn kraft i alt han sa. Å møte store spørsmål med enkle historier og konsekvent ta den svakes parti, tenker jeg er en mandig egenskap han bar med seg. Denne kraften kom innenfra, ikke fra en bok han hadde lest eller en karriere han hadde oppnådd.

Jesus evnet å skape trygghet i møte med menneskers sårbarhet, som mann.  

Den nye Adam

Jesus kjente sin grunnfortelling, han blir omtalt som den nye Adam. Han som ikke falt i synd og levde slik hans far, Gud, mente vi menn skulle leve. Du og jeg, menn, født som fortapte gamle Adam, kan ene og alene finne vår grunnfortelling og manndom gjennom den nye Adam, Jesus Kristus.

Om vi da danser, gråter og spiller harpe eller slår ihjel kjemper, definerer det ikke oss som menn. Det som definerer oss, er at vi er skapt, ønsket og elsket av Gud – med det vi har mellom beina, men enda mer med det vi har i hele oss. Vår mening er å reflektere vår skaper, som menn.