Hva bruker vi tida vår på?

Min tid er kostbar.
Gud er han som eier all min tid. Den burde hvertfall det.
Det er mange burde i mitt liv.
Burde ikke sett fem episoder av Gossip girl (egentlig ikke noen i det hele tatt) i sympati for meg selv en regnfull september kveld.
Burde ikke sittet timer på facebook å snooket i andres liv.
Burde ikke snakket om gutter, mote, mat, gutter og andre mennesker hvert ledige minutt i min overfylte hverdag.
Burde ikke gå rundt å tro at disse ting jeg fyller min hverdag med – ikke er ”gullkalver” i mitt liv.

Min tid burde blitt brukt til å takke Gud

Min tid har  blitt meg en fiende. Tiden har blitt meg en bekymring som sluker meg rå.
Mitt beger skulle har runnet over av glede og takknemlighet for å få lov til å kalle meg et Guds barn. Min tid burde blitt brukt til å takke Gud.

Jeg frykter at min tid ikke strekker til i hverdagen.
Frykter at jeg går glipp av noe som vennene mine er med på.
Redd for at jeg ikke henger med i det som er kult nå og går glipp av interne spøker og hemmeligheter. Skulle jeg ikke ha brukt hvert ledige minutt til å fortelle andre om Jesus?
Nei, jeg glemmer Gud i min frykt for at samfunnet og menneskene i rundt meg ikke skal se meg og ta meg med. Menneskefrykt.

Hvor er min gudsfrykt?

Dager der Gud  kommer først, er dager med gode samtaler sammen med venner, gode ord, bønnesvar, oppbyggende relasjoner, bekymringsløse, fylt med lovsang og bønn.
Jeg får en opplevelse av å være i harmoni, en fred og glede som ikke kommer i fra meg selv.
Jeg får tid nok til alt jeg ”trenger” å gjøre og attpåtil god tid sammen med Gud, min Herre. Dager. Dager der jeg tilber Gud og kommer frem foran ham med mitt liv.
Gud vil ikke ha noen få dager. Gud skapte oss ikke til å samle oss flest mulig venner og opplevelser til vår egen tilfredsstillelse. Gud skapte oss ikke for å gå å bekymre oss for å ikke henge med i tiden. Gud skapte oss ikke for at vi skulle tjene nok penger til å ha råd til å reise på en sydentur hvert semester.

Tenk på ham hvor du enn ferdes

Salomos ordspråk  3,5-9:
”Stol på Herren av hele ditt hjerte,
og sett ikke lit til ditt vett!
Tenk på ham hvor du enn ferdes,
så gjør han dine stier jevne.
Vær ikke klok i egne øyne,
frykt Herren og hold deg fra det som er ondt!
Det blir til helsebot for din kropp
og gir deg kraft i marg og ben.
Gi Herren ære med det du eier,
med førstegrøden av hele din avling”.

”For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være” (Matt 6,21). La oss sammen være i bønn for hverandre om at våre hjerter må renne over av Guds kjærlighet!
Ill. foto:  alancleaver_2000 på flickr