Da jeg var i Tyrkia tidligere i høst besøkte jeg Laodikea, som for mange er mest kjent for Jesu alvorsord:

«Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! Men du er lunken, ikke varm eller kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn.» (Åp 3,15-16)

Men hva vil det egentlig si å være lunken?

Kalde og varme kilder, og lunkent basseng

Det var i hvert fall en sammenligning menigheten i Laodikea burde forstå. Like nord for byen ligger nemlig den tidligere romerske storbyen Hierapolis, der det finnes naturlige varme kilder. Like øst for byen ligger Kolossai, hvor det rant en kald elv.

Med andre ord var de varme kildene nyttige og helsebringende, og det kalde vannet forfriskende. Laodikea hadde ingen av delene.

Noe annet jeg oppdaget i Laodikea var ruinene etter de romerske badene. Der viste det seg at bassengene ofte var delt opp i tre ulike rom, etter temperatur; frigidarium (kaldt), tepidarium (lunkent) og caldarium (varmt). Lunkent – der var det!

Ifølge Store norske leksikon ble det lunkne bassenget brukt dels til å mildne temperaturvekslingen, dels som hvile- og oppholdsrom.

Det behagelige livet

Å være lunken handler på mange måter om å leve et så behagelig liv at man tror man mangler ingenting. Avslapning, komfort, rikdom, overflod og lidelsesfravær er noen av lunkenhetens dyder.

Menigheten i Laodikea hadde blitt forført av rikdommens bedrag, og Jesus sin respons er alvorlig:

«Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.» (Åp 3,17)

Laodikea hadde materiell rikdom, men var åndelig fattige. Disse ordene er nok like aktuelle for kristne i velferdsstaten Norge.

Teksten viser en tydelig sammenheng mellom rikdom og lunkenhet. Jo rikere vi blir, jo større fare er det for å bli lunkne og tenke at vi ikke trenger Gud – fordi rikdom kan kjøpe komfort.

Et lunkent kristenliv er et kristenliv fullt av kompromisser, uten reell lydighet og helhjertet etterfølgelse. En lunken kristen klarer seg godt på egenhånd, er fornøyd med tingenes tilstand og mangler ingenting. Han har (ofte ubevisst og langsomt) skjøvet Jesus ut av livet sitt. 

Jesus banker på døren

Men det er likevel håp for den som kjenner seg lunken. På tross av at Jesus refser menigheten i Laodikea, sier han:

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Åp 3,20)

Jesus vil komme inn i livet ditt. Han vil holde måltid med deg. Han vil at du skal vende deg til ham og invitere ham inn igjen. Bare på den måten kan vi leve i helhjertet etterfølgelse av Jesus.