Han som gir vekst

Du kjenner kanskje til historien om de tre små grisene? De skulle alle bygge seg et hus hver for å beskytte seg mot den fæle ulven. Den første grisen bygde seg et hus av strå, et heller mislykket forsøk. Den andre prøvde seg på et hus av tre som heller ikke fikk stå særlig lenge. Den siste grisen tok seg derimot litt bedre tid og bygde med mursteiner. Dette viste seg å være en god idé, og ulven kom seg aldri inn i huset. Hvordan huset bygges, og med hvilke materialer, har kjempestor betydning.

Gud vil fortsatt være byggmesteren

Gud er litt av en arkitekt. Hvis vi leser alle instruksene for hvordan tabernaklet skulle se ut ser vi hvor gjennomtenkt alt er. (2 Mos 25-27) Paktkisten skal være i akasietre, akkurat så lang, gullringer her og der. Plankene til bygget skal være ti alen lange og en halv alen bred og du skal ha 40 planker her, 20 her, 6 der og 2 her. Det er til og med instrukser for olje til lampene. Det er kanskje ikke så rart heller, det er tross alt Guds bolig det er snakk om, i bestillingen lå det en helligdom: «La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt i blant dem.» (2 Mos 25:8)

Gud vil fortsatt være byggmesteren, og dette er skissen han arbeider ut ifra: «Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.» (Ef 2:20-22)

Bare Gud er noe, han som gir vekst

Vi kan være bygningsarbeidere for Gud, men hvis ikke Han bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. (Salme 127:1) «Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst. (…) For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.» (1 Kor 3:5-9) Kun Gud er den som gir vekst, heldigvis. Enhver har sin oppgave med å vitne, og vi tjener Gud på forskjellige måter. Noen planter og noen vanner, men Gud er alltid sentrum.

Derfor kan vi kan være frimodige vitner, vi trenger ikke være flinke til å tale eller øse ut med visdomsord. Paulus gjorde heller ikke det til menigheten i Korint. (1 Kor 2:1-5) Vi kan plante og vanne med hva Gud har gitt oss og være stolt over å ha den tjenesten for Gud. Så kan vi overlate det til ham å skape vekst.

Foto:mertxe iturrioz @ flickr