Jeg føler ofte at jeg ikke tror nok. At jeg ikke har den troa som virkelig gjør at jeg brenner for Jesus. En sånn tro som gir meg en iver etter Jesus hver dag, hver time, hvert minutt.

Noen ganger møter jeg mennesker som bare oser Jesus, og tenker – jeg skulle ønske jeg var mer som dem.

Brenner for evangeliet

I høst fikk jeg reise to måneder til Sør-Afrika gjennom Bildøy bibelskole. Der fikk vi komme tett på mange i organisasjonen Ungdom i Oppdrag. Jeg fikk møte andre unge som virkelig brenner for evangeliet.

Han tjente Gud hver dag, uten lønn

Mennesker som bare virkelig lyser opp når de snakker om Jesus. Mennesker som ønsker å gå ut og fortelle. Folk som ikke er bundet av jantelov eller er redde for hva andre tenker – de tilber uten hemninger, uansett om det er å danse eller legge seg ned på gulvet.

Spørsmålet jeg satt igjen med ble: Hvorfor er ikke jeg sånn?

En fyr som skilte seg ut

Etter en måned i Sør-Afrika forflyttet vi oss fra hovedstaden Cape-Town til byen Durban. Også her møtte jeg disse «typiske» kristne, men også en fyr som skilte seg litt ut.

Jeg skal ikke få meg selv til å passe inn i Guds bilde

Han var rolig og sindig med glimt i øyet, han hoppet ikke rundt i lovsangen og var ikke førstemann til å ta ordet i smågrupper. Han var stab på basen, men drev ikke med verken undervisning, evangelisering eller bistandsprosjekter – han var det vi på godt norsk ville kalt en vaktmester.

Planen Gud har lagt

Han tjente Gud hver dag, uten lønn. Han gikk rolig i gangene uten tjo og hei, og jobbet på små og store prosjekter – ofte ting som for oss andre var usynlig. For meg ble han et ansikt på det jeg hadde blitt fortalt, men sleit med å tro på.

Jeg skal ikke få meg selv til å passe inn i Guds bilde! Han skapte meg i sitt bilde! Som en trekant ikke trenger å endre seg for å være en trekant, trenger jeg ikke endre meg for å passe i planen han har skapt meg for.

Det er godt å leve i sannheten om at han vevde meg i mors liv, kjenner hver tanke og har en plan for hvordan han skal bruke akkurat meg!

Lett å si, tenker du kanskje, og det er jeg enig i.

Det er umulig å forstå – det er større enn vi kan ane. Men vi kan minne oss selv og hverandre på det, så vi kan forstå litt mer for hver dag.

Og husk: Gud kaller oss først og fremst til å leve tett på ham. Så faller alt det andre på plass til sin tid.

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige forat vi skulle vandre i dem. (Efeserne 2,10)