– Gjør noe

Tenk deg at  du drar til et land der ingen har hørt om Jesus. De har ikke lov til å være kristne der. De veit ikke at Bibelens Gud finnes, at han elsker de. Du veit det. Du har dratt, blitt sendt, til dette landet for å fortelle de det du har fått vite. Hva gjør du? Sannsynligvis vil du prøve å bli kjent med folk. Du vil prøve å komme i snakk med de. Snakke om været. Og kanskje drikke te med noen. Eller spille fotball med noen. Hele tiden vil du se etter, og prøve å legge til rette for, muligheter til å fortelle de noe om det du tror på. Noe om den Gud du vet finnes.

Hva er egentlig så annerledes her i Norge? Annet enn at det er helt lov å være kristen, og at det er helt lov å snakke om hva vi tror på? Ganske lite. Selv om vi ikke er sendt av en misjonsorganisasjon er vi sendt av Jesus, for å fortelle.

Jeg spurte Andreas Ruud, lærer på Bibelskolen Fjellhaug, om han ville dele noe av det han tenker om evangelisering.

Hvordan kan en si at det ikke passer for en å skulle fortelle andre om dette?

– Evangelisering er noe  for alle kristne. Jeg kan vise til misjonsbefalingen, de første kristne og et drøss av bibelvers – men mest av alt: Jesus. Herlighet, Gud ble menneske, levde og døde for mine synder. Og hver den som tror på Jesus, skal ikke gå fortapt, men ha evig liv. Hvordan kan en si at det ikke passer for en å skulle fortelle andre om dette?

Andreas tror vi trenger to ting. Det første vi trenger er å forstå mer av hva evangeliet betyr for oss. Det andre er disiplin.
– GJØR noe, liksom, sier han. – Evangelisering er å fortelle andre om Jesus, å forklare evangeliet. Stedet man gjør det eller hvem man snakker med er litt underordnet på en måte.

– Har du konkrete tips til hvordan?
– Ta 1 Pet 3,15 innover livet. («Men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier» 1. Pet 3,15. Journ.anm.) Hvis man ikke kjenner seg "klar for å avlegge regnskap for det håp en eier", så må en trene på å bli klar! Øv på å formulere evangeliets innhold, øv på å si ord om hva evangeliet betyr for deg selv, og vær klar for å gi svar og få folk til å stille de rette spørsmålene. Dette gjelder i alle sammenhenger.

Jeg trenger at noen pusher meg

Så tilbake til  det første spørsmålet jeg stilte, det jeg ikke veit helt hva jeg skal svare på: Hvordan evangeliserer jeg? Jeg trenger at noen pusher meg. At noen sier at det hører med. At noen sier «gjør noe».

Hvordan evangeliserer du? Still spørsmålet til deg selv, og til dine kristne venner. Hvis dere finner ut at det er noe som ikke skjer så ofte, så snakk om hvordan det evangeliet kan få en større plass. Å evangelisere er ikke et «enmannsoppdrag», det er et oppdrag vi har fått i fellesskap. Det betyr ikke at hvis ingen andre gjør det, skal ikke vi gjøre det heller. Men det betyr at vi kan snakke om det i vennegjengen/menigheten/bibelgruppa, og hjelpe hverandre til å finne ut det. Hvem er det vi allerede har kontakt med, som vi vil at skal få høre evangeliet? Hvordan kan vi treffe nye mennesker? Hvordan hadde vi tenkt om vi var plassert i et land langt borte for å fortelle folk om Jesus? Kan vi gjøre det samme her? I fellesskap kan vi be, snakke, holde hverandre oppdatert, motivere og inspirere hverandre.

Å snakke er  en start. Og så må vi gjøre. Jesus sa «gå». Ikke «sitt og vær lat». Ikke «du må huske å se film med venner ganske ofte, det er superviktig». Han sa ikke «hold det du vet for deg selv». Han sa: «Gå og gjør alle folkeslag til disipler».

Og så sa han noe til: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20b).

Illustrasjon: John Olav Selstø