Gjennom døden til livet
Hvis Jesus er den store poteta, så er vi små poteter. Vi må først dø, for at det nye livet skal få vokse fram.
Har du noen gang prøvd å dyrke poteter? Det skal visstnok ikke være så veldig vanskelig. Man finner først ei potet som har fått noen utvekster. Så sår man poteta i et stykke jord der det er tilstrekkelig tilførsel av varme, sollys, vann og næring. Etter ei stund kan man komme tilbake til poteta man sådde. Men nå har den blitt forvandlet til ei fin potetplante med grønne blader! Og dersom man trekker planta opp fra jorda, vil man finne at mange små og forhåpentligvis smakfulle nypoteter har vokst fram. Men hva har skjedd med poteta man sådde aller først…? Den har lidd en ublid skjebne; den har blitt vassen, råtten, uspiselig.
Hvis Jesus er den store poteta, så er vi små poteter
Det er ikke så overraskende at Jesus tok utgangspunkt i dette naturfenomenet da han skulle forklare og beskrive sin egen død. Jesus snakket riktig nok om korn, ikke om poteter. Men poenget er nøyaktig det samme: Det som blir sådd, må dø for at nytt liv og rike frukter skal spire fram. ”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.” (Joh. 12,24) Sagt med andre ord: Jesus gav seg selv i døden for oss, for våre synder, for at vi skulle ha liv og overflod. Uten hans død ville vi ikke hatt håp.
Men med denne dyrebare gaven følger det store forpliktelser. For Jesus sa at også vi måtte være som ham. Hvis Jesus er den store poteta, så er vi på lignende måte små poteter som også må legges i jorden for å dø og bære rik frukt. Jesus sa det slik: ”Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.” (Joh 12,25) Hva mente egentlig Jesus med at vi som følger ham skal ”hate vårt liv”? Er poenget at vi skal gå rundt og tenke dårlige og nedsettende tanker om oss selv? Nei, absolutt ikke. Jesu poeng går dypere: Vi skal hate det ved våre liv som ikke er godt. Vi skal hate det i oss som bidrar til å bryte ned Guds gode skaperverk: Egoisme, grådighet, nytelsessyke, statusjag, hensynsløshet.
Sakte, men sikkert, vil du selv bli en forvandlet person
Ved Guds hjelp skal våre liv fylles med noe mye større og vakrere, nemlig Guds egen kjærlighet – den kjærligheten som ikke bryter ned, men tvert imot bygger opp. ”Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. For Kristus tenkte ikke på seg selv.” (Rom 15,2-3). I kjærlighet mettet Jesus de sultende, trøstet de lidende, helbredet de syke og forkynte det gode evangeliet om nåde, lydighet og framtidshåp.
Det er en kamp å følge Jesus på denne måten. Noe må dø for at noe vakkert skal vokse fram. Men Jesus har gitt et løfte: Rik frukt vil vokse fram. Sakte, men sikkert, vil du selv bli en forvandlet person. Og samtidig vil du her og nå være med på Guds arbeid for å forvandle andre rundt deg – den forvandlingen som en dag skal fullendes ved oppstandelsen fra de døde, ved den fullkomne fornyelsen av skaperverket.
