Fred og langmodighet
Paulus skriver om Åndens frukt, og nevner her fred og langmodighet.
I Gal 5,22-23 skriver Paulus om Åndens frukt:
«Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.»
Etter kjærlighet og glede nevner Paulus flere eksempler på Åndens frukt. Dette er altså sider som preger de som «vandrer i Ånden», eller lever knyttet til Jesus. Og nummer tre på lista til Paulus er fred.
Fred
På julenatt sang englene om «Fred på jord». Dette bør ikke sammenlignes for mye med Miss Arizona som kommer med et naivt ønske om verdensfred. For når englene sang dette var det for å forkynne at dette nå har skjedd. Messias blir i GT kalt «Fredsfyrsten», og det er han som har kommet til jorda.
I Bibelen brukes fred som noe mer enn bare «fravær av krig». Fred blir brukt som det motsatte av uorden (1 Kor 14,33), så når det er fred betyr det altså at ting er som de skal være. I tillegg brukes fred ofte litt på samme måte som frelse, og takket være Jesus, som kom med den, har vi blitt rettferdiggjort, og fått fred med Gud (Rom 5,1).
Men vi er ikke bare mottakere av freden, vi skal også gi den videre. ”Salige er de som skaper fred”, sier Jesus i Bergprekenen (Matt 5,9), ”for de skal kalles Guds barn.” Som kristne er vi fredsarbeidere. Både når det gjelder å bekjempe krig og urettferdighet, og også når det gjelder å kjempe for fred i en enda videre betydning, ved å lede mennesker til Jesus, så de kan få fred med Gud.
Langmodighet
Langmodighet, eller tålmodighet, er også noe Gud ønsker å skape i oss.Dette kan kanskje forklares som det å kunne bære motgang og lidelse en stund uten å bli helt brutt ned. At man kan makte å vente på det gode på en god måte, selv om ikke alt er som det skal være ennå.
Den som er langmodige er trofast både mot Gud og mot andre mennesker, og passer på hva han eller hun selv gjør.
Bibelen sier om Gud at han er langmodig. Det betyr at han venter med straffen han kunne gitt med en gang, for å gi synderen en mulighet til omvendelse. Denne holdningen er også et forbilde for oss. I møte med menneskers synd skal også vi være ”sene til vrede” og isteden vende det andre kinn til (Matt 5,39)
På den måten vitner også tålmodigheten og overbærenheten vår om Jesus, og måten han er på. Og for oss kristne er det et mål å kunne bli så lik Jesus som mulig, det var jo derfor disiplene i sin tid ble kalt nettopp ”kristne”, fordi de lignet på Kristus.
Fortsettelse følger…