Fra «Nei er nei» til krav om aktivt samtykke
Det er ingen som har rett til å gjøre noe med eller mot din kropp uten at du ønsker det.
19. september 2023
Å bli tatt på av noen skal føles deilig, godt, spennende og trygt. Men noen ganger skjer det at noen tar på oss uten at vi ønsker det og situasjonen oppleves ubehagelig, vond, skummel og utrygg.
Når det skjer kalles det overgrep.
Dersom du har opplevd å ufrivillig motta et seksualisert bilde, bli kysset mot din vilje eller befølt uten at du ønsker det, faller også det innunder seksuallovbrudd. I 2021 ble det i alt registrert 8000 anmeldte seksuallovbrudd.
Samme året endret menneskerettighetsforkjemperen Amnesty sin forebyggende kampanje mot voldtekt navn fra «Nei er nei» til «Har du lyst?».
Endringen skjedde på bakgrunn av at mange fryser til når de blir redde og ikke klarer å kommunisere et nei, og at samtykke skal skje aktivt.
Dersom det ikke foreligger et aktivt samtykke, er det overgrep.
Hva er et overgrep?
Et overgrep kommer i mange former. Veldig enkelt sagt er seksuelle overgrep seksuelle handlinger som utføres uten samtykke. Politiet forklarer ulike seksuelle overgrep på denne måten:
- Seksuelt krenkende adferd er, for eksempel, å kysse noen mot sin vilje, gjøre seksuelle bevegelser mot noen, blotting, seksuell ordbruk uten fysisk kontakt og å sende bilder eller film med seksuelt innhold til noen som ikke ønsker det eller er under 16 år.
- Seksuell handling kan være å ta noen på puppene, rumpa eller kjønnsorgan utenpå eller innenfor klærne. Dersom vedkommende er under 16 år, er dette ulovlig uavhengig om personen vil det eller ikke.
- Seksuell omgang kan være samleie. Det kan også være å onanere andres kjønnsorgan eller oralsex, eller å stikke en gjenstand inn i en annens tiss eller rumpe. Dersom vedkommende er under 16 år, er dette ulovlig uavhengig om personen vil det eller ikke.
- Voldtekt er å ha seksuell omgang ved bruk av tvang, makt, trusler eller vold. Det er også voldtekt dersom noen er bevisstløse, sover eller så beruset at de ikke er i stand til å samtykke. Voldtekter forekommer også på internett gjennom liveopptak og trusler om å dele nakenbilder.
- (Fremstilling av seksuelle overgrep eller bilder som seksualiserer barn og unge. Det er ikke lov å ha et nakenbilde av personer under 18 år. Personer som ser ut som de er under 18 år, regnes også som barn i bilder, videoer og tekster som viser seksuelle overgrep av barn eller som viser frem et barn på en seksuell måte.)»
Det er ingen som har rett til å gjøre noe med eller mot din kropp uten at du ønsker det.
I de fleste tilfeller av seksuallovbrudd har den utsatte og overgriperen kjennskap til eller en relasjon til hverandre. Vi må være bevisst på at overgrep og voldtekter derfor også forekommer i våre sammenhenger.
Kanskje du har opplevd noe du synes var ubehagelig, men som du ikke vet om defineres som et overgrep, eller kanskje du er helt sikker på at noen gjorde deg urett.
Kanskje du sitter med følelsen av at det var din feil eller at du burde gjort mer, eller at du burde sagt tydeligere «nei».
Det kan være vanskelige følelser å leve med.
Det er ingenting som kan rettferdiggjøre at noen gjør noe mot deg mot din vilje. Det er ingen som har rett til å gjøre noe med eller mot din kropp uten at du ønsker det – uavhengig av om du sitter med følelsen av at du burde gjort noe annerledes.
Mange kan bebreide seg selv for å ikke ha gjort mer motstand eller sagt tydeligere ifra. Det er imidlertid svært viktig å huske på at slike reaksjoner er en automatisk respons som du som utsatt har lite kontroll over.
Å bli ute av stand til å gjøre noe i situasjonen, heter i faglitteraturen «rape induced paralysis» og er en umiddelbar respons på faren som oppleves. Dette gjelder overgrep så vel som voldtekt.
Vanlige reaksjoner
Hvordan man reagerer etter et overgrep er svært ulikt og individuelt. Det er likevel noen reaksjoner som ofte går igjen hos ofre for overgrep og voldtekt.
- Noen har ikke reaksjoner til å begynne med. Dette kan skje fordi man fortrenger, benekter eller bagatelliserer det som har skjedd.
- Reaksjonene kan være både psykiske og fysiske. Frykt, skyld og skam, nummenhet, sinne og utagering, nedsatt konsentrasjon og hukommelsesproblemer og apati er blant vanlige psykiske reaksjoner.
- Man kan også oppleve streke følelsesmessige utbrudd med gråt og skriking, raseri og følelse av panikk.
- Mange opplever også fysiske reaksjoner som kvalme og brekninger, hjertebank og høy puls, svimmelhet og skjelvinger.
- Noen blir også uvanlig trøtte, eller søvnløse. Det er heller ikke uvanlig med flashbacks og dveling ved hendelsen.
- I tillegg kan man i ettertid oppleve vanskeligheter med nærhet og seksualitet. Noen reagerer med å bli mer seksuelt fokuserte eller aktive og søke mer nærhet etter et overgrep, mens andre får store vansker med nærhet og seksualitet. Begge reaksjoner er like vanlige.
Reaksjonene er normale i en unormal situasjon, samtidig er det viktig å huske på, og understreke, at du heller ikke må ha reaksjoner for å være normal.
Skal man anmelde?
Ettersom vi er ulike, vil vi også ha ulike ønsker og behov i tiden etter et overgrep. Man velger selv om man vil anmelde det eller ikke, men det oppfordres til å anmelde. Samtidig kan en anmeldelse for noen virke overveldende. Hvis du vil anmelde, kan du finne informasjon om den rettslige prosessen her.
Uansett om du velger å anmelde bør du snakke med noen. Det finnes mange som tilbyr samtaler og hjelp til de som har vært utsatt for seksuallovbrudd.
Du trenger ikke tenke at det du har opplevd er for lite – for det er det ikke. Selv et uønsket kyss kan skape varige, vonde avtrykk. Det er heller ikke for stort.
Føles det som et uoverkommelig steg å ta kontakt med en instans, bør du prøve å prate med noen du stoler på og som du vet vil lytte. Det kan ta tid før man orker å kjenne på følelsene og fortelle detaljerte gjengivelser av hva som skjedde.
Dersom du mistenker at en du kjenner har vært utsatt for et seksuelt overgrep er det beste du kan gjøre å spørre vedkommende. Det kan kjennes vanskelig og påtrengende å spørre så direkte, men tenk så vanskelig det er å fortelle uten at noen spør. Det viktigste du gjør er å lytte.
De fleste opplever å streve over lengre perioder, men også at det kommer en tid hvor hendelsen er på avstand og en kjenner seg i stand til å gå videre i livet.
