– For meg var det når jeg kunne ta imot Gud som en datter at troen kom på plass

Benedikte Hauge vokste opp i et kristent hjem og hadde en nær relasjon til Gud som barn.

Hun elsket å prate om Jesus og mysteriet av hvem Gud er, og ble litt av en evangelist de første årene på skolen.

Da hun ble tenåring ble det likevel tøffere å tro.

Ville ikke ha Gud som far

– Jeg hadde masse sinne og frustrasjon, og begynte å stille spørsmål ved Guds godhet. Hvordan en god Gud kan sende mennesker til helvete var hovedspørsmålet som gnagde i meg. Jeg begynte å tvile på Guds karakter, forteller Benedikte.

Samtidig hadde hun et anstrengt forhold til sin egen far, og det gikk ut over gudsbildet hennes.

– Jeg sa til Gud at han kunne være bestevennen min, men ikke pappaen min. For jeg følte at jeg allerede hadde en pappa for mye. Den skuffelsen jeg følte fra faren min, overførte jeg til Gud, og jeg følte meg mislykket som menneske, forklarer hun.

Benedikte gjorde det ikke bra på skolen, og opplevde at hun ikke passet inn noe sted.

Fikk sympati med djevelen

Følelsen av at Gud ikke likte henne og at han hadde forlatt henne førte henne inn på en mørk vei som 14-åring. Det endte med at hun fikk sympati med djevelen, som også hadde blitt forkastet av Gud.

Jeg følte jeg var i djevelens klo og at han ville drepe meg.

– Jeg ble fylt av frykt, angst og depresjon, fikk paranoia og var redd for alt og alle rundt meg. Djevelen ble så stor for meg. Han kunne fylle gift i edderkopper som ikke var giftige eller komme inn i mennesker som ikke var kristne for å ta meg. Jeg kunne ikke fordra gladkristne, samtidig som de var de eneste jeg følte meg trygg hos. Jeg følte jeg var i djevelens klo og at han ville drepe meg, forteller hun.

Bare noen dager før dette mørke kapittelet inntraff, glapp det ut en bønn av Benedikte om at Jesus aldri måtte slippe henne. At uansett hva hun skulle si eller gjøre, så måtte Gud holde fast. Den bønnen skulle bli besvart.

Tok tak i hånden til Jesus

Det gikk et halvår da hun var i mørket, selv om hun fortsatte å gå i det kristne ungdomsmiljøet. Hun kom på møter, men klarte ikke lovsangen.

– Jeg ville nærmere Gud, men det var som om jeg hadde på et hundebånd, så hver gang jeg nærmet meg Jesus føltes det som om jeg ble kvelt.

Hun ble med på en misjonstur og opplevde å bli møtt av Gud der.

– Gud viste meg et bilde der jeg holdt på å falle mellom to fjellknauser, med ild og lava imellom. Jeg prøvde å klatre opp, men det var steiner som falt mot meg. Da følte jeg Gud si til meg: «Benedikte, se opp.» Jeg løftet blikket så vidt og så at hånden til Jesus var rett foran nesen min. Da valgte jeg bevisst å ta tak i hånden hans, forteller hun.

Dette ble et vendepunkt, og frykten og angsten hennes begynte å forsvinne.

Følte på tomhet

Likevel var det noe i henne som ønsket å bryte ut av den beskyttede kristne oppveksten og oppleve mer av det verden har å by på.

Hun tok imot Guds nåde, men valgte å holde han på avstand.

– Jeg begynte å feste og drikke, og bygde meg opp et liv som jeg idealiserte som liten: et perfekt liv med gode venner og kjæreste. Jeg fant verdi i anerkjennelse fra gutter. Likevel kjente jeg på tomhet når jeg var alene, innrømmer hun.

Da hun nærmet seg 18 år ble følelsen av tomhet så stor at ønsket om å dø kom. Hun kjente at hvis dette er livet, så er det ikke nok.

«Din datter»

Enda en gang ble hun med på en misjonstur, selv om hun følte seg dømt av de andre kristne som visste hvordan hun levde. Der møtte Gud henne på nytt.

– Hver dag hadde vi solotid med Gud, og jeg prøvde å lese i Bibelen igjen. Det føltes rart når jeg hadde holdt Gud på avstand. Men jeg kjente at jeg fikk lyst til å gi livet mitt til Gud igjen, sier hun.

Den kjærligheten jeg hadde holdt unna når jeg ikke ville ha Gud som faren min, den skjønte jeg at Gud har stått og lengtet og trippet etter å gi meg.

Hun skrev et brev til Gud om at hun valgte å komme tilbake til han. Men hun følte at Gud sa hun skulle signere med «Din datter». Det var vanskelig for henne, men hun gjorde det og la vekk brevet kjapt.

Senere på turen opplevde hun å bli fylt av Guds kjærlighet, så hun gråt og gråt. – Den kjærligheten jeg hadde holdt unna når jeg ikke ville ha Gud som faren min, den skjønte jeg at Gud har stått og lengtet og trippet etter å gi meg. Han ville helle det ut og elske meg som sin datter.

Tviler ikke på Guds godhet og farskjærlighet

Etter dette tok hun noen grep i livet sitt.

Selv om hun var klar til å gi livet sitt til Gud, visste hun at det ville bli problemer med hennes ikke-kristne kjæreste og tanker rundt sex før ekteskapet. Etter noen runder med seg selv valgte hun å gjøre det slutt.

Så begynte hun på bibelskole, og opplevde at Gud vekket opp på nytt et hjerte for misjon. Han ga svar på spørsmålene hennes fra tenårene, og viste henne at han ikke vil tvinge folk til seg.

– For meg var det når jeg kunne ta imot Gud som en datter at troen kom på plass. Jeg kan fortsatt ha spørsmål, men det ender ikke i bitterhet og sinne. Jeg velger å stole på Guds vei selv når jeg ikke ser hvor den går. Nå tviler jeg ikke på Guds godhet og farskjærlighet, avslutter Benedikte.