For Jesus og misjonen

For Jesus og misjonen

En gang ville folk ofre til misjonærene. En annen gang brant de trolldomsbøker verdt 50 000 sølvpenger på et kjempebål.

Tema

Tema for iTro i mai er "For…". Dette betyr at alle temasakene denne måneden begynner med stavelsen "For".

Egil Sjaastad er jobber påFjellhaug Internasjonale Høgskolei Oslo, som bl.a. driver bloggen"På sporet av sannhet".

Dette året havnet jeg på en "reise" – fra kapittel til kapittel i Apg. Det ga fikk mange tankevekkere. Noen av dem vil jeg dele med dere.

Den første store tankevekkeren var misjonærenes vilje til kontakt med lokalbefolkningen. De var virkelig ikke turister! Nei, de oppsøkte utfordringene. De tok kontakt med folk. De satte dagsorden der de kom.

Først oppsøkte de jødene . De overrasket dem med å fortelle at deres Messias var kommet. Når Paulus talte i synagogene, begynte han riktignok med kjent stoff fra Det gamle testamentet (GT). Tilhørerne nikket. Men snart kom han til hovedtemaet: Jesu død og oppstandelse. Alle skriftene i GT står i et "linjeforhold" til denne Jesus. Slik talte han.

Nå trodde alle at misjonærene varguder,og ville ofre en okse til dem

Ofte ble misjonærene  avvist av jødenes ledere. Men det stanset dem ikke. Neida. De så nye muligheter. I bakhodet deres lød Jesu ord: "… alle folkeslag til disipler". Det førte dem i nærkamp med gammelt og nytt hedenskap.

I Lystra ble vi vitne til en opprørt folkemasse. Paulus hadde helbredet en syk. Nå trodde alle at misjonærene var guder. Med undring og begeistring ville de ofre en okse til dem. Paulus måtte korrigere dem. På direkten uten manus! En av dem som lyttet, var unge Timoteus. Det trodde i alle fall vi. Timoteus ble senere med på den andre misjonsreisen (Apg 14,15-17).

"Å gå i  Guds kraft" var mer enn tomme ord for disse misjonærene. Noen ganger måtte de konfrontere både onde ånder og trollmenn. Under det første besøket i Europa ble en besatt slavejente med en spådomsånd satt fri. Reaksjonen var spontan. Nå kunne ikke eierne tjene penger på henne lenger. Det ble tortur og fengsel. Men Gud sørget for sine forslåtte tjenere. Ved midnatt satt de i fengselet og sang, og medfangene hørte på. (Sang er altså en gammel evangeliseringsmetode.) Enden på historien ble at Filippis fangevokter ble frelst sammen med alle i huset (Apg 16,16-40)!

Det dreier seg om det gledeligste budskap som finnes. Evangeliet

Men fortalte jeg  om vekkelsen i Efesus? Om trolldomsbøker for 50000 sølvpenger som lå i en kjempestor haug? Om alvoret som dirret luften? En av de kristne tente på. Urolige blafrende flammer strakte seg opp fra det kjempestore bålet. Dette var et generaloppgjør med synd i privatlivet deres (Apg 19,18-21).

Snakk om tankevekker for oss som lever i en nyhedensk kultur!

Jeg måtte stille  meg noen spørsmål: Hvor er min vilje til å krysse grenser? Våger jeg å regne med hans kraft? Våger jeg å krysse grenser? Er jeg for stolt? Redd for til å tape ansikt for Jesus?

Det dreier seg om det gledeligste budskap som finnes. Evangeliet.

Foto: The Shifted Librarian på flickr.com