Finn ditt Calcutta
Moder Theresa flyttet til slummen i Calcutta, for å hjelpe de fattige der. Har du funnet din hjertesak?
16. mars 2015
Vi lever i en verden med umettelige behov og mye lidelse.
I skrivende stund skummer jeg gjennom NRK nettavis sine overskrifter. Her kan man blant annet lese om IS (Den islamske staten), om uttalelsene til Krekar og om at mange norske jenter sliter med hodepine.
Det er lett å føle på motløshet og apati i møte med informasjonen om alle utfordringene og ondskapen som preger verdenssamfunnet. Til sammen blir problemene en stor mørk masse som kan fremstå umulig å gjøre noe med. Havner vi i slike tankebaner kan vi minne oss selv på at Bibelen formidler at Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom (2 Tim 1,7).
Alle kan hjelpe noen
En kvinne som gang på gang må ha matet seg med disse ordene er mitt store forbilde Moder Teresa. Hennes hjerte brant for å hjelpe lidende i Calcutta, og hun oppfordret alle til å finne «sitt eget Calcutta» å kjempe for. Hun forstod noe vesentlig; ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.
Har du funnet ditt Calcutta? Calcutta høres kanskje ganske ekstremt ut. Poenget til Teresa var nok ikke at alle skulle finne seg en slum liknende Calcutta. Heller var det at vi som mennesker er kalt til å være andre menneskers medmennesker, spesielt i møte med de mest utsatte og sårbare.
Dette kan være alt fra kristne som forfølges i Syria og Irak til eldre mennesker på det lokale sykehjemmet. Det er også mange måter å bidra på, her er det bare kreativiteten som setter grenser.
Et mektig flammehav av kjærlighet
Hvis du ikke allerede vet hva du brenner for kan det være en god start å spørre Gud om veiledning. Han har skapt deg helt unik og har store planer for livet ditt. Du kan også snakke med mennesker som kjenner deg godt. Mest sannsynlig vet du allerede hva du er dyktig på, hva du liker å gjøre og hva som for eksempel opprører deg mest. Dette kan lede deg videre inn på hva som er din brann her i livet.
Når vi slår sammen våre små og store branner av medmenneskelig praksis blir de et mektig flammehav av kjærlighet. Et flammehav som en sterkere enn den store mørke massen av verdensproblemer. Høysangen skildrer det så treffende:
