Til deg som velger «Nei, meninga med livet er ikke å gifte seg»:

Hvorfor svarer du det?

Blir du provosert av de som alltid skal kommentere at kanskje under akkurat denne leiren eller møtet kan det hende du møter «den rette».

Eller er det fordi du har mista troa på ekteskapet.  50% av alle ekteskap går i oppløsning, og det er faktisk mange som vi og de og alle trodde ville holde sammen, som går fra hverandre.

Eller kanskje det er en mer prektig grunn. Er det fordi du er på vei til himmelen, at meningen med livet her, er det som kommer etterpå, og alt her på jorda er bare jag etter vind?

 «Bibelen har ikke fortalt oss at alle kommer til å bli lykkelig gift»

Til deg som velger «Ja, meninga med livet er å gifte seg.»:

Jeg tenker at du kanskje ikke hadde turt å si at dette er det du mener høyt. For det høres ut som feil alternativ. Men kanskje er det dette du tenker, at hvis du ikke møter mannen eller dama i ditt liv innen du er 30 år, så vet du ikke om du kan tro at Gud er Gud. At han er god, og har all makt og vil det beste for deg. Men Bibelen har ikke fortalt oss at alle kommer til å bli lykkelig gift. Eller at lykken er å bli gift. Eller at det å føle lykke er meninga med livet.

Og hva når/hvis du møter drømmeprinsen/drømmedama. Den personen du ikke blir lei av å være sammen med, som du vil være sammen med hele tiden, velger akkurat det, å dele resten av livet ditt med deg. Hva da? Hvis meninga med livet er å gifte seg, er det ikke mer da?

For jo, Gud vil mer med deg. Meninga med livet er MER enn å gifte seg. Gud vil ha fellesskap med deg, her og nå.

Så hva ER meninga med livet da?

Jeg tror hver enkelt av oss også må finne «vår» mening med livet. For vi er forskjellige. Vi har fått forskjellige nådegaver, evner, kall og drømmer. Alt er fra Gud, og vi skal få leve våre meningsfulle liv, med Gud, med alt vi er.

«Gud vil ha med oss å gjøre. Han vil dele livet med oss»

Men det er ikke alltid at det som er meninga skjer. Jeg hørte en gang en historie om ei dame som helt siden hun var liten hadde drømt og tenkt at meninga med livet hennes var å være en god mor. Men som lykkelig gift, viser det seg at hun ikke kan bli gravid. Det betyr ikke at det ikke var «meninga» at hun skulle bli mor. Men konsekvensen var at hun måtte vente litt lengre, og kanskje tenke annerledes om hva det vil si å være mor.

Samtidig som vi alle har forskjellige meninger med våre liv, forteller Bibelen oss at det finnes en universell mening med livet. Og med «livet» mener vi tiden før vi dør, uansett om det er kort eller lenge til. Den er at Gud vil ha med oss å gjøre. Han vil dele livet med oss. Her og nå, og for alltid fremover. Uansett sivilstatus.