Enda et år uten å få det til
Enda et år et år uten å få lede noen til Jesus. Enda et år uten at jeg har klart å leve mindre syndig. Enda et år hvor det har vært vanskelig å ta opp Bibelen.
27. januar 2015
Dette året fylte jeg fem og tjue. Hvert år siden jeg fylte tjue har bursdagen min vært en tankefylt dag. Spesielt tjueårsdagen husker jeg som en dag hvor jeg rett og slett deppet.
Okey, tenker du, hva er problemet med han her fyren som depper på bursdagen sin? Er ikke det en gledens dag? Joda, man skal jo være veldig takknemlig for at man har fått leve så lenge, og at man har helsa i behold og at man får ha et forhold til Jesus fortsatt.
«enda et år hvor jeg har vært gjennomgående egoistisk»
Men likevel så går et år til uten at jeg har fått være med å lede noen til Jesus, enda et år uten jeg har klart å leve mindre syndig, enda et år hvor jeg har vært gjennomgående egoistisk, enda et år hvor det har vært vanskelig å ta opp bibelen og enda et år hvor jeg ikke har vært så snill mot kona mi som jeg burde.
Det står noe i Johannes 8,7-9 i forbindelse med kvinnen som ble grepet i hor: ”Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der”.
«Bursdagen min er en slags påminner om at det gikk enda et år uten at jeg fikk det til.»
Det står at de eldste måtte gå først. Det var de som visste hvor mye de hadde sviktet Gud. Bursdagen min er en slags påminner om at det gikk et år til uten at jeg fikk det til.
Jeg er veldig glad i nyttårsforsett, jeg pleier å planlegge hvordan jeg skal leve livet mitt til punkt og prikke. Jeg skal trene så og så mye. Jeg skal ha tid med Gud så og så lenge hver dag. Jeg skal slutte å spise kebab. Men det blir ofte bare med forsettene, det er sjeldent det blir gjennomført. Kanskje en uke eller to.
«Jeg blir mer avhengig av Gud.»
Jeg vil si at det er dumt at jeg ikke får til forsettene mine, og at jeg ikke får til det kristne livet som jeg skal. Men, dette fører også med seg en god konsekvens.
Jeg blir mer avhengig av Gud. Jeg innser år etter år hvor kort jeg klarer å klatre på himmelstigen i egen kraft.
Gud ønsker ikke våre gjerninger, Gud ønsker kun et ja. Han kom nettopp fordi vi er syndige. Han kom for å redde det fortapte. Han kom for å fikse det ødelagte.
