En tro som påvirker

“På en skala fra en til ti, hvor sikker er du på at du kommer til himmelen når du dør?” Spørsmålet overrasket meg. ”None of your business,” tenkte jeg, men jeg svarte ærlig, ”jeg vet ikke.”

Jeg kunne ikke svare, og det fikk meg til å tenke.

Jeg trodde på  Gud, men det var lenge siden jeg hadde gått i kirken. Jeg kunne ikke svare, og det fikk meg til å tenke. Hva er det egentlig jeg skal tro? Svaret lette jeg etter hos Luther, og forklaringene hans kom til å endre livet mitt.p>

Jeg husker ikke  nøyaktig hva jeg leste, men effekten var tydelig. Det var som om øynene mine var blitt åpnet. Den nåden jeg hadde hørt om så ofte i kirken ble plutselig noe helt reelt som gjelder for meg. Nåden, Jesu død på korset, Guds kjærlighet, det var ikke lenger bare ting som kristne skulle tro på, men det ble noe for meg. Jesus døde for mine synder.

Hvis jeg skulle tro dette så måtte det få påvirke livet mitt.

Det begynte å  bli klart for meg hvor stor Guds nåde og kjærlighet faktisk er. Og noe så enormt må tas på alvor. Men hva kunne jeg gjøre? Hvis jeg skulle tro dette så måtte det få påvirke livet mitt. Det var klart at Gud ikke var en prioritet i hverdagen min, tvert imot, jeg fylte livet mitt med ugudelighet.

Ble livet mitt  snudd opp ned med en gang? Nei. Men jeg visste at jeg måtte finne ut mer. Høsten det året, bestemte jeg meg for å flytte fra Texas og begynne på Fjellhaug bibelskole. Livet jeg kjente, vennene mine, og familie, var igjen på den andre siden av Atlanterhavet. Nå, fire år senere, angrer jeg ikke ett sekund.

I begynnelsen var  det mye jeg trengte å lære. Selv om jeg kom fra et kristent hjem og hadde gått i kirken var det mye jeg ikke visste om Bibelen og kristen tro. Jeg føler fremdeles et sterkt behov for å lære mer, om Gud, og om hva Gud vil med meg, og har derfor fortsatt på Fjellhaug. Men jeg har sett at livet i troen handler om mer enn å lære og å gå på gudstjeneste og få påfyll.

Jesus kalte ikke disiplene til å følge ham bare for å lære, men for å utruste dem til å gjøre.

Hvis jeg skal  ta troen på alvor og følge Jesus må jeg gjøre nettopp det, følge ham. Å være en disippel krever at jeg følger Jesu lære og bud. Jesus kalte ikke disiplene til å følge ham bare for å lære, men for å utruste dem til å gjøre. Etter oppstandelsen fikk de i oppdrag å ”gå … og gjør alle folkeslag til disipler,” og å lære dem alt Jesus har befalt for at de igjen skal kunne gjøre det samme.

Å følge Jesus  betyr at jeg må la han være en prioritet i livet mitt. Jeg må noen ganger si nei til venner, fritidsaktiviteter, og egne interesser. Men den gleden det gir meg å få muligheten til å dele evangeliet, det største jeg vet om, med andre, viser meg at de andre tingene ikke er noe tap.

La troen være  mer enn noe du lærer, la den være det du lever.

Foto: Thor Odland