En liten hyllest til en stor mann

En liten hyllest til en stor mann

I dagens guttesnakk har jeg lyst til å skrive om mitt store forbilde, Nelson Mandela.

Guttesnakk

En gang i måneden er detguttesnakkmedHans Arne Sannaher på iTro.
Like ofte er detjentesnakkmed Maria Celine Lundeby.
Her tar vi opp alt det som jenter og gutter er opptatt av. Fra jente til jente, og gutt til gutt.

Gutter og menn trenger forbilder, Mandela er en slik mann.Et kjent dilemma i min vennegjeng er som følgende: «Hvem ville du spist middag med hvis du kunne velge hvem du ville i hele verden?». For meg har svaret alltid vært veldig enkelt, Nelson Mandela. Det er få mennesker jeg hadde hatt flere spørsmål til enn Mandela. La oss tenke oss at jeg hadde tre spørsmål.

«Hvordan var det  å leve som svart når de hvite undertrykte deg?» Under apartheid var det benker, toaletter og strender som bare var for hvite. De svarte levde i fattigdom og det var lover som bestemte hva som tilhørte de hvite og hva som tilhørte de svarte. De svarte kom dårligst ut, for å si det forsiktig.

Mandela søkte ikke hevn, men forsoning med sine fiender

Så ville jeg  spurt om hvorfor han ikke takket ja til tilbudet om å bli løslatt fra fengselet. Mange ganger fikk han denne muligheten, men med betingelser fra lederne i landet. Hver gang svarte han nei. Kanskje han ville svart meg med de samme ordene han engang skrev: «Jeg kan ikke og vil ikke gi noe så lenge hverken jeg eller dere – folket – er frie. Min frihet kan ikke adskilles fra deres frihet». Det er helt!

Mitt tredje spørsmål  ville blitt mitt hovedspørsmål: «Hvorfor ville du ikke ha hevn når du ble løslatt?» Her har vi en mann som hadde levd under umenneskelige forhold i fengsel og sett sitt folk blitt undertrykket i generasjoner. Er ikke vår tanke da å søke hevn? Mandela søkte ikke hevn, men forsoning med sine fiender. Når han ble president, så var ikke det med en holdning om «nå er det vår tur til å undertrykke og ta hevn», men han kjempet for å forene nasjonen og søke tilgivelse. Det verden fikk se under hans ledelse var at enker og ungdom uten sin far tok de skyldige i hånden og fikk sin unnskyldning. 20000 mennesker fikk amnesti.

Jeg er ingen helgen, med mindre du mener en helgen er en synder som prøver om igjen

nbsp;

Dette er sprøtt,  og det er dette som setter Nelson Mandela som vår tids største leder. Og dermed også som mitt store forbilde. Han er ikke et forbilde fordi han var perfekt, uten feil. Han var også et menneske. Han sa engang om seg selv: «Jeg er ingen helgen, med mindre du mener en helgen er en synder som prøver om igjen».

Det er langt fra Oslo til Sør-Afrika. Det er ikke lett for oss norske gutter å sammenligne oss med en mann som Nelson Mandela. Allikevel har vi et forbilde vi kan lære av. Nelson Mandela var en mann som lærer oss å søke forsoning og tilgivelse der vi blir undertrykt i vår hverdag. Muligens blir det bagateller i forhold, men søken etter hevn kan bli sterk.

La vår bønn  til Jesus bli at vi skal søke tilgivelse der hevn melder seg. La vår bønn bli at vi skal behandle alle mennesker likt, uansett hudfarge og bakgrunn. La vår bønn bli at vi skal være stolte gutter fordi vi søker forsoning og ikke «krig» i vår hverdag.

Slik kan minnet om Nelson Mandela leve videre i vår hverdag.

Les også: Mot strømmen(Elisabeth Ludvigsen om Mandela)

Ill.foto: lasanta.com.ecpå flickr