UP Tilbake
«Du – Er – Den – Gud – Som – Ser»

«Du – Er – Den – Gud – Som – Ser»

Selv når livet er vanskelig, er det den Gud jeg tror på og ber til i dag.

Mitt vitnesbyrd

«Mitt vitnesbyrd» er spalten hvor ulike mennesker får fortelle om sitt forhold til Jesus, til glede og oppbyggelse for alle oss som leser iTro.

Har du et vitnesbyrd du vil dele med andre? Ta gjerne kontakt på iTro@nlm.no.

For rundt et halvt år siden, ble en av mine nærmeste hardt skadet i en arbeidsulykke. I dag er smertene skaden førte til like sterke, hvis ikke sterkere. Rett etter ulykken skjønte vi at det var alvorlig, og vi fryktet varige mén.

Jeg måtte spørre Gud «Hva er det du driver med?»

Siden har dette vært et sentralt bønneemne i familien. Av og til er det vanskelig, i hvert fall for meg, å ikke stille spørsmål. På et tidspunkt i år skjedde det mange vonde ting med folk rundt meg, som jeg er så glad i. Jeg måtte spørre Gud «Hva er det du driver med? Syns du ikke dette går for langt? Nå må du gjøre noe godt for dem snart.»

I mitt hverdagsliv og bønneliv, har jeg tatt meg i å lure på om Gud har satt meg til sides. Det oppleves som at jeg ber om noe, og så sier Gud at han først skal ta seg av »han» der og »hun» der, de som alle ser har viktige posisjoner – og så tar han seg av lille Silje etterpå. Men hva slags tanke er det? Den er jo helt i strid med den Gud jeg faktisk tror på.

«Du-Er-Den-Gud-Som-Ser»

Nylig hørte jeg en andakt som handlet om Hagar, som var trellkvinnen til Sarai, Abrams kone. Sarai var blitt gammel og var barnløs, så hun hadde gitt Abram tillatelse til å få barn med Hagar. Da Hagar ble gravid, ble Sarai så sjalu at hun plaget henne så mya at Hagar og sønnen Ismael måtte flykte ut i ødemarken. Trellkvinner var ikke mye verdt på den tiden, og situasjonen tilsa at hun og sønnen muligens skulle dø. Men ute i ødemarken møtte Gud henne med trøst og hjelp. Dessuten var hun den første i hele historien som fikk gi Gud et navn: «Du-Er-Den-Gud-Som-Ser» sa hun. (1 Mos 16). Dette er den Gud jeg ber til i dag. HAN SOM SER!

Gud hadde en plan hele tiden

Abram og Sarai stolte ikke på Guds løfte om at de skulle få en stor slekt, og det gjorde ting vanskelig. De trodde de måtte hjelpe Gud for at ting skulle skje fort nok. Men Gud hadde en plan hele tiden. Og selv om han var med i det vonde, som da han møtte Hagar, og hjalp til i det som var blitt gjort, var ikke det hans måte å gjøre det på.

Når han jeg er så glad i har det vondt, gjør det meg vondt. Men Gud er der, og det har han også vist oss. Gjennom sitt ord Bibelen,óg gjennom hverdagslige ting.

For noen dager siden var det vanskelig. Den dagen, kanskje den vanskeligste dagen for ham siden ulykken, viste Gud seg tydelig. En andakt som handlet hans situasjon nøyaktig. Det stod at selv om helbredelse ikke inntreffer, eller om det ikke skjer når vi vil, er det et løfte at Gud er der!

Tidligere samme dag satt jeg for meg selv og ble minnet om at jeg skulle sende en sang til han. Dette var helt ut av det blå… eller kanskje ikke? Kanskje en gudfeldighet.

Midt i stormen, der finner vi Gud. Han viser meg at han har kontroll på mitt liv og på denne situasjonen. Han er jo tross alt Gud. HAN SOM SER!

 

Teksten var denne:

«It’s been another day when it seems like faith eludes me, everything’s been so confusing, fear got the best of me.                                                                                                                                                                                                                                    Now I’m lying here worried about tomorrow, cause the weight of everything I don’t know is so heavy I can’t sleep. But the truth remains the same. Even when I don’t know what to pray. But what I know is you, My God, are real no matter how I feel you’ve never let me go. And what I know is there will never be a day You aren’t just a breath away and through it all I’ve got to hold to what I know.                                                                                                                                                    I could throw my fist in the air demanding answers, but despite of all the questions I’m still giving you my life. And when it doesn’t turn out like I think it should it doesn’t change the fact you’re always good. Your ways are higher than mine. And the truth remains the same, even when I don’t know what to pray.

(sang: ‘’What I know” av Tricia).

Kristin Askjer Lien

Siste fra hver kategori