#dethuset

Det var kveld, tre dager etter Jesus hadde død på korset. De var redde jødene som hadde drept Jesus skulle komme etter dem også. Jeg er sikker på at stemninga var dirrende av fortvilelse, usikkerhet, angst og håpløshet. Alt de hadde vært med på de siste tre årene, hadde raknet og gått i stykker når dommen over Jesus falt. Og hvem var han egentlig, kunne han virkelig være Messias når nå var død? Skulle ikke Messias være kongen, Guds utvalgte?

Jeg tror at dette var noe av de tankene som gikk gjennom hodene på disiplene denne kvelden. Alt så helt mørkt ut for dem.

Det er ikke bare tull det han har gått å pratet om»

Men plutselig så  var han der, midt iblant dem igjen. Gjennom stengte dører og inn like foran øyene deres. I løpet av et øyeblikk må de ha gått igjennom redsel, forvirring, glede og så en følelse av å være gira igjen. Når det står i teksten at disiplene ble glade, tror jeg vi må være borte tidenes heftigste understatement.

Han er tilbake! Det er sant, han er Guds sønn, han er den han lovet. Det er ikke bare tull det han har gått å pratet om, det ikke forgjeves alt det vi har ofret for å følge etter. Den dårlige stemninga var som sprengt vekk fra huset. Disiplene hadde fått tidens mest effektive bekreftelse.

Og han var ikke tilbake bare for å skape litt bedre stemning. Han kom for å gi disiplene sine, oppdraget som de skulle nå fortsette. “Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere”. De skulle gå videre med alt det Jesus hadde lært dem og alt det Jesus hadde gjort. De skulle spre de videre at Jesus var Guds sønn, som kom til jorden for å frelse alle som ville høre til ham, ved å dø og oppstå igjen.

Fra pinsedag av ble den gitt til alle de som ville tro, for å hjelpe med å peke på Jesus

Heldigvis ble de  ikke sendt ut alene. Han gav dem det beste verktøyet de kunne få til jobben da han gav dem Den Hellige Ånd. Guds Ånd hadde tidligere bare kommet over noen få utvalgte mennesker for å utruste dem til jobben de skulle gjøre for Gud. Fra pinsedag av ble den gitt til alle de som ville tro, for å hjelpe med å peke på Jesus.

Det må ha vært en skikkelig brå overgang for disiplene. Alt det tunge og mørke de hadde opplevd de siste dagene, var nå blitt snudd til en fremtid der de skulle få hjelpe Jesus med å spre hans evangelium.

Våre forsøk på å følge Jesu lidelse, død og oppstandelse i påsken 2014 kan nok aldri måle seg mot det som disiplene må ha følt på kroppen der de satt å så på Jesus komme tilbake fra graven. Men jeg skulle ønske at vi kunne kjenne litt på gleden og takknemligheten som de følte på da Jesus kom til dem. Jeg skulle ønske at vi kunne forstå hvor viktig oppdraget Jesus gav til disiplene så fort han møtte dem, og som vi har overtatt. Og jeg skulle ønske at vi tok på alvor at vi er blitt utrustet med Talsmannen, Den Hellige Ånd, for å nå også de som ikke har fått høre om påskens budskap.

Til dagens lesetekst anbefales også Thomas den spørrende.

Ill.foto:  Rob Sheridan på flickr