Ordet i seg selv betyr å tjene Gud, men i dag brukes det stort sett om møter med sang og tale. Faren er at det å tjene Gud blir sett på som noe passivt. Man må bare smøre seg med tålmodighet i en god time, så har man kommet seg gjennom ukas tjeneste for Gud. Slik skal det selvfølgelig ikke være.

Kanskje er ikke den viktigste gudstjenesten den som skjer søndag formiddag, men når hele menigheten skal på jobb eller på skolen mandag morgen.

Aktivt, ikke passivt

Gudstjeneste skal ikke være passivt, men aktivt. Det er ikke noe man ser på, men deltar i. Gudstjenesten har aldri noen slutt, kun en start.

Vi tjener ikke Gud bare gjennom faste ritualer og oppmøte, men med våre liv og handlinger. Paulus sier det slik:

Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. (Romerne 12,1)

Legg merke til ordet åndelig. Bruker vi ofte begrepet åndelig gudstjeneste? Jeg hører iallfall sjelden at noen sier de var på åndelig gudstjeneste i helgen.

Praktiske handlinger

Når vi fjerner det åndelige fra det å tjene Gud, blir det heller ikke å tjene Gud. Også gjennom rent praktiske handlinger, som betyr noe for medmennesker, er det et åndelig aspekt med i bildet.

Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. (Kolosserne 3,23)

Samtidig må vi passe oss for å kun gjøre medmennesker om til instrumenter vi kan bruke som mottakere for vår godhet – for å forsøke å komme oss på godsida med Gud. Se så god jeg er mot andre, Gud!

Gud trenger ingenting fra oss – men vår neste gjør det. Det er vi som trenger Gud, ikke motsatt.

Dermed blir ikke gudstjeneste kun noe presten, pastoren og organisten jobber med, men noe alle kristne er kalt til å gjøre. For å sette det på spissen: Kanskje er ikke den viktigste gudstjenesten den som skjer søndag formiddag, men når hele menigheten skal på jobb eller på skolen mandag morgen.

Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. (1. Peter 4,10)

Menneskene man møter mens man sitter i kassa på butikken, medpassasjerer på bussen og kollegaene på kontoret er alle eksempler på folk man kan tjene.

Godheten vi sprer i miljøene vi møter i det daglige, kan vise små glimt av den godheten vi selv har fått av Gud. Et lite frø kan vokse seg stort.

Det er når gudstjenesten er over at gudstjenesten for alvor kan begynne.

La oss lytte godt etter når møtelederen avslutter med ordene:

Gå i fred, tjen Herren med glede!