Jesus ba oss om mer enn å bare leve for oss selv
Kristne skal være kjent for kjærligheten til hverandre.
Gud elsker meg
Har du noen gang tenkt over at det står mye mer i Bibelen om hvor mye Gud elsker oss, enn om hvor mye vi skal elske ham?
“For så høyt har Gud elsket verden …”
“Vi elsker fordi Han elsket oss først …”
“Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss …”
En som virkelig forstod dette, var disippelen Johannes. Når han skrev sitt evangelium, beskrev han seg selv som “han som Jesus elsket”. Tenk så fantastisk det må ha vært å være en del av fellesskapet til Jesus og disiplene!
Mennesket søker bekreftelse
Jeg har lært at det er tre spørsmål som ethvert menneske alltid stiller seg: Kan du se meg? Kan du elske meg? Kan jeg hjelpe andre? Johannes ble sett, og han følte seg tydeligvis elsket av Jesus. Johannes forstod også at han kunne hjelpe andre. Jesus ga han og de andre disiplene et forbilde å se opp til.
Johannes forteller om når Jesus en gang vasket føttene deres, og sa til dem:
Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere skal også dere gjøre. (Joh 13:14-15)
Fellesskapet skal «lukte» kjærlighet
Et fellesskap med Gud og med andre kristne er gode, koselige sammenhenger. Det skal det være. I fellesskap med Jesus som forbilde, blir du sett og elsket. Det gir deg også ønske om å gjøre noe for andre. Jesus ba oss om mer enn å bare leve for oss selv:
Ett nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre. (Joh 13:34-35)
For folkene på utsiden
En slik kjærlighet til hverandre gjør oss mer lik Jesus. Men slike fellesskap eksisterer ikke kun for folkene på innsiden, men også for folkene på utsiden. Gud er det perfekte fellesskapet, og vi er invitert inn! For så høyt har Gud elsket verden, husker du? Gud sendte sin egen sønn til oss for at vi skulle få en vei inn i dette fellesskapet. Derfor burde også våre fellesskap eksistere for å invitere flere inn.
Derfor skal vi “gå” ut (Matt 28:19). Dersom noen ser og hører et slikt fellesskap når det er samlet, så er jeg ikke i tvil om at hver eneste én skulle ønske de kunne være med i fellesskapet.
Er vi da villige til å gå ut for å invitere dem inn, se dem og elske dem? Da må vi kanskje først forstå hvordan det er å selv bli invitert inn, og å bli sett og elsket av Jesus.
