Dagens utfordring: Åpne opp vennegjengen din
Vi kan invitere folk inn i varmen. Sånn som Jesus gjorde.
Det er ikke uvanlig at folk er ensomme. Mange av oss kan kjenne på det i perioder.
For noen kan dette forsterkes av at de nå har flyttet til et helt nytt sted for å gå på skole eller jobbe. Kanskje har de forlatt trygge omgivelser, venner og familie, uten å ha noe sosialt nettverk å komme til.
Folk ønsker ikke en vennlig kirke, de ønsker seg en kirke der de kan få venner
Dette kan være et viktig ansvar å ta for våre kristne fellesskap, enten det er snakk om en stor menighet eller en liten vennegjeng.
Er vi egentlig så gode som vi ønsker å være på å inkludere nye i fellesskapene våre?
Jeg har hørt om flere som sier at de opplever kristne som vennlige – samtidig som det er vanskelig å bli ordentlig inkludert i vennegjengene deres. Jeg leste et sted:
«Folk ønsker ikke en vennlig kirke,
de ønsker seg en kirke der de kan få venner»
Forskjellen er ganske stor.
En ting er å slå av en hyggelig prat med noen du treffer – noe som selvsagt kan ha en betydning.
Men hvis jeg avslutter praten med å si at «Jeg og noen venner skal forresten ut og grille seinere. Vil du være med?» blir det plutselig noe annet.
Jesus sin oppfordring til deg og meg
Jesus oppfordret til å invitere de som stod utenfor fellesskapet inn i varmen:
«Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.» (Luk 14,12-14)
Jeg tenker oppfordringen i dette verset gjerne kan utvides til å gjelde de vi har rundt oss som kanskje ønsker å bli kjent med nye venner.
Og jeg vil oppfordre både meg selv og deg til å ha både øynene og vennegjengens dører litt ekstra åpne for nye mennesker vi treffer, og til å inkludere dem inn i fellesskapet vårt. Ikke bare til å være vennlige – men til å bli en venn.
Det kan fort vise seg å bli en velsignelse både for den vi treffer og for oss selv og vennegjengen vår.