Da jorden ble flat

For historiene er  like kjente som de er opplagte. Du finner mange i lærebøkene, direkte eller indirekte. I middelalderen mente man det var en hån mot Gud å si at jorden er rund. Kirken satte fyr på biblioteket i Aleksandria der kunnskapen fra antikken var samlet. Bibelen gjaldt som naturvitenskap før vi lærte at det er solen som er i sentrum av solsystemet. Mange modige vitenskapsmenn ble hardt straffet av kirken. Etter Darwin og evolusjonslæren er det ikke mulig å være kristen hvis du bruker hodet. Kirken har kort sagt nesten alltid motsatt seg kunnskap, noe som jo er troens natur.

Det er blitt en spennende fortelling om veien fra en fornuftsfiendtlig middelalder til en opplyst nåtid

Siden dette fremstår  som så velkjent, er det antagelig mindre kjent at ikke noe stemmer. Jeg har nylig skrevet om dette og mye annet i en bok som heter Da jorden ble flat – mytene som ikke ville dø. Der går jeg ganske nøye gjennom rundt tjue sånne myter og gir i en oversikt over femti av de mest kjente. Saken er den at oppspinn fra 17- og 1800-tallet blitt sannheter på skolen, og har vært det i over hundre år. Ikke minst fordi det er blitt en spennende fortelling om veien fra en fornuftsfiendtlig middelalder til en opplyst nåtid, enten vi snakker sykehus eller smarttelefoner. Vi kan takke opplysningstiden for vestens vitenskap og verdier. Vi snakker kort sagt om modernitetens skapelsesfortelling som det synes vi skal ta bokstavelig, med alle tilhørende anekdoter. De har gått inn i en stor fortelling som ikke bare gjør det vanskelig å se noen verdi i kristen tro, de som tenker seg om vil forstå at vi har plikt til å forkaste den.

Dette er ikke bare gjemt bort i en krok. Mytene er et funn for lærerne dine. Det er morsomt å fortelle om de som var redde for å seile utfor kanten av jorden, og skummelt å høre om de som ble straffet for å komme med nye vitenskapelige oppdagelser. Kirkens kamp mot vitenskapen er så lett å dramatisere at det hadde vært fint om den var sann. Vi får høre at siden Bibelen var urokkelig naturvitenskap i Middelalderen (for å si det med Terje Nordby i radioprogrammet Mytekalenderen), ble alle som var uenige hardt straffet. Men i stedet er det altså myten som er urokkelig. Det er ganske kleint hvis en lærer oppdager at det som gjaldt som urokkelig naturvitenskap i middelalderen var … urokkelig naturvitenskap. Dette sitter altså så fast at mange lærere kan komme til å protestere om du sier fra. Men de fleste vil nok bli takknemlige eller litt flaue.

Det betyr vel ikke noe for andre enn historienerder?

Men er det  så farlig da? Alle kan da ta feil? Det betyr vel ikke noe for andre enn historienerder? Jo, fordi vi har å gjøre med en fortelling som forurenser klasserommet og den offentlige samtalen. Fiendebilder fremmer ikke god tenkning. Manipulerte bilder bør ikke være pensum i skolen. Det kan tenkes bedre måter å fremme tiliten til læreres kompetanse enn å videreføre fordommer fra for lengst avvist propaganda.

Dessverre er høyskolelektor Bjørn Smestads analyse Matematikkhistorie i grunnskolens lærebøker: en kritisk vurdering fra 2002 like aktuell. Blant eksemplene er en lærebok som forteller at kirken i Europa lenge hevdet at jorden var flat, og kunne straffe med døden folk som hevdet noe annet. ”Skal slike myter viderebringes, synes jeg i hvert fall tre krav bør stilles: det må opplyses at de ikke er historisk korrekte, de må være relevante og de må være politisk ’ufarlige’. En myte som stempler kristne som uvitenskaplige oppfyller heller ikke det siste av disse kravene”.

Dermed er det  viktig å utfordre lærere og elever til å få en annen fortelling inn i skoletimene.

I mens kan du altså lese om dette og mye annet iDa jorden ble flat.

Denne artikkelen ble publisert første gang 10.03.2012.

Ill.foto: © sogmiller – Fotolia.com