… blir sint
Jesus ble sint. Eller?
I de bibeloversettelsene jeg kjenner på norsk finner vi ikke ordet sint om Jesus. Men han må da ha vært sint når han kalte de skriftlærde ormeyngel og hyklere (Matt 23,33)?
Slik vi bruker ordet i dagligtale, tror jeg vi må si at Jesus ble sint. Men Bibelen bruker et annet ord om Jesus, den sier at han ble harm. Og mange ganger i Det gamle testamentet står det at Gud ble vred.
En nyttig forskjell på sinne og harme/vrede
Om du som tenåring hadde laga ei ordbok hadde nok ikke harme og vrede stått der. Men det gjør det altså i Bibelen, fordi det lager en nyttig forskjell på sinne og harme/vrede.
Sjekk ut Markus 10,13-16. Der finner vi mødre som kom med ungene sine til Jesus, men (tenårings-) disiplene hans ville ha bort disse kvinnfolka. Da blir Jesus harm og sier ”hindre de ikke!” Likedan ser vi i Romerbrevet 1,18 at Guds vrede kommer over alt som er urett.
Det er tydelig at harme og vrede er ok. Men hva med sinne? I Lukas 6,7-11 finner vi mye sinne.
Jesus provoserer de som laga reglene i samfunnet, og de blir fra seg av sinne. De får ikke viljen sin, og blir sinte.
I Bibelen blir sinne brukt om mennesker som ikke er fornøyde, mens harme og vrede er rettferdige reaksjoner fra Gud på urett. I vår dagligtale blir det forskjell på sinne. Sinne er ok når en reagerer på noe urettferdig, men sinne er dårlig når det bare handler om at vi vil ha viljen vår.
Det er altså ikke synd å bli sint
Tidlig i tenåra leste jeg Jesaja 53 der det ble profetert om Jesus som ikke klaga når han ble mishandlet. Jeg tenkte at jeg måtte passe på så jeg ikke ble sint, men helle være ydmyk slik som Jesus. Det er bra å være ydmyk, men det blir feil å tåle urett. Det er kanskje en grunn til at vi ikke synger barnesanger med utgangspunkt i en tekst som dette: Om noen slår deg på høyre kinn, så vend det andre til.
Det er altså ikke synd å bli sint. Men det er et mål å bli kjent med sinnet vårt, så vi kan styre det. Efeserbrevet 4,26:Blir dere harme, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.
Ill.foto: George Mayer på Fotolia
