I 1.Tess kan vi lese utsagnet «be uavbrutt». I arbeidet rundt denne saken har det vært vanskelig å vite hvordan saken skal skrives, men de siste ukene er det akkurat som om nettopp dette «be uavbrutt» har blitt et bønnesvar inn mot arbeidet, la meg ta deg med!

Bønn har ingen fasit og kommer ikke med fasitsvar

Vi starter med det helt klare; det finnes ingen fasit på hvordan en bønn skal se ut og svarene du får på bønnene kan se helt ulike ut enn det du håper og ber om.

Bønn er en måte å bygge relasjon til Gud på.

Hvordan Gud velger å samtale og virke inn i våre liv ser veldig ulikt ut. Da jeg jobbet med denne saken, har plutselig mange av bibelleseplanene og bibelversene som har kommet min vei handlet om nettopp dette om å «be uavbrutt» og mitt bønneliv. Tilfeldig? Neppe. For Gud svarer ulikt på vår påkallelse og bønn.

La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle. Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. (1.Tess 5,15-18)

Be uavbrutt

Samtalen begynner når Herren strekker seg mot oss og vi gjenkjenner stemmen Hans og responderer på det. Da svarer han trofast, kanskje ikke det svaret vi ønsker, men han svarer. Gud er kjærlighet og hans kjærlighet må strekke seg etter relasjon.

Det er enkelt, krever ingenting ekstra og du kan hvile i det.

Da Paulus oppmuntret til å «be uavbrutt», var det denne relasjonen han motiverte til. Enten så lytter vi til Herren eller så uttrykker vi noe for han og venter i forventning på hans respons, vi lever livet i en tett relasjon med han. Til slutt finner vi ut at vi ikke kan leve uten Han, og vi må gjengjelde relasjonen fra Gud – vi må be.

Bønn er en respons på Guds nåde til oss

Bønn er oppbyggende og styrkende. Samtalene våre med Gud åpner opp for visdom og etterlater seg fred. Når vi ikke vet hvordan vi skal gå videre, er bønn det neste ansvarsfulle steget. Det er enkelt, krever ingenting ekstra og du kan hvile i det.

Å snakke med og lytte til Gud er den naturlige responsen på vårt behov for relasjon med han – akkurat nå. Herren kaller hele tiden og venter på at vi skal skifte fokus fra den hverdagslige støyen til det som gir hvile.

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. (Rom 8,36)