Barnetro som ideal?
Går det an å bli som barn og likevel vokse?
Tema
Tema på iTro i august er «Vekst»
Barn er noen underlige små skapninger. De spiser, drikker, sover, leker og gjør som foreldrene sier (stort sett). De har ennå ikke lært å klare seg selv, og er fullt og helt avhengige av noen til å passe på dem slik at de kan… spise, drikke, sove og leke.
Jesus sier at vi voksne må bli som disse små krabatene: «Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» (Luk 18:17) På Jesu tid hadde ikke barn noen rettigheter i det hele tatt, de hadde heller ingen verdi. Ville du selge barnet ditt som slave var du fri til det. Som barn var du med andre ord ganske hjelpeløs.
Guds rike er ikke noe vi gjør oss fortjent til, det er en gave vi får.
Å «bli som barn» vil her bety at man avstår fra alle krav, at man ikke har noe som helst å komme med selv. For Guds rike er ikke noe vi gjør oss fortjent til, det er en gave vi får. Vi får strekke ut våre barnehender og ta imot gaven, helt ufortjent. Dette er det gode med å ha en barnlig tro, noe vi må ta vare på, men Bibelen snakker også om at vi må vokse.
«Jeg måtte tale til dere som til mennesker styrt av kjøtt og blod, som til spedbarn i Kristus. Melk ga jeg dere, ikke fast føde, for det tålte dere ikke. Ja, dere tåler det ennå ikke, for det er jo fremdeles kjøtt og blod som rår i dere.» (1 Kor 3:1-3)
Paulus hadde tidligere vært innom den ferske menigheten i Korint og talt til dem «som til spedbarn i Kristus». Med andre ord hadde han hatt en ren basic forkynnelse med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud. Denne «melken» var bra for dem den gang, for de tålte ikke fast føde. De var barn og det er jo ikke noe man kan klandre dem for, det var helt naturlig. Men tiden har gått og de har ikke utviklet seg. Dette er bekymringsverdig. De trenger fortsatt «melk» og har ikke latt Gud bli Herre i livene deres. I stedet for å bli etterfølgere av Kristus er de blitt etterfølgere av mennesker (1 Kor 3:21-23).
Vi må også søke å vokse mer sammen med Gud
Grunnlaget i troen vår bygger på denne «melken» – at vi alle har syndet og trenger den frelsen vi har fått helt ufortjent, av nåde i Jesus (Rom 3:21-24). Dette grunnlaget må vi ivareta fremfor alt. Men vi må også søke å vokse mer sammen med Gud, søke Hans vilje, og la Den Hellige Ånd få fylle oss opp og forme livene våre.
Paulus og Timoteus sin bønn for Kolosserne er en god bønn også inn i våre liv: «Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud.» (Kol 1:9-10) La oss søke å vokse i troen, å vokse i kjennskap til Gud, men likevel fortsette å ta imot Guds gave med barnehender.