Antihelten Adam

De neste tolv artiklene her på «guttesnakk» vil handle om tolv ulike menn i Bibelen som på en eller annen måte lærer oss noe om hva det er å være en kristen mann. Den første bibelske personen jeg vil trekke frem på «guttesnakk» er Adam. Adam er det vi kan kalle en antihelt. Han er på ingen måte en helt eller et eksempel til etterfølgelse, men heller det motsatte. Han er et dårlig forbilde, men det hindrer ikke oss menn i å lære noe av ham.

Han synes det er bedre å gå å gjemme seg, for så å skylde på Eva

La oss se  på hva Bibelen forteller oss om Adam. I 1 mos 3 står det om hvordan både Eva og Adam spiste av det treet Gud hadde forbudt dem å spise av. Det var slik synden kom inn i verden. Adam ble fristet og han syndet. Videre står det om hva Adam og Eva gjorde etter de hadde syndet i 1 Mos 3,8-12:

Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.» Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»

Adam blir et dårlig forbilde for det første ved at han synder, og for det andre ved at han ikke vil innrømme at det han hadde gjort var galt. Han synes det er bedre å gå å gjemme seg, for så å skylde på Eva. Det er her jeg tror Adam lærer oss noe som den antihelten han er. Vi menn gjør det som er galt og synder til stadighet, akkurat som Adam. Vi sier «nei, det er ikke så farlig» når vi for eksempel laster ned en kul serie, som noen andre har arbeidet mye med for å tjene til livets opphold. Egentlig stjeler vi fra andre mennesker når vi gjør dette. Eller når jeg gang på gang henger ut samme person i vennegjengen, hvor det jeg sier ofte kan være sårende for denne personen. Vi kan lære av Adam ved at vi, i motsetning til ham, kan ta ansvar for våre synder ved å bekjenne dem for Gud og for dem vi har gjort noe galt i mot. Slik det står i Ordsp. 28,13:

Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem,

finner barmhjertighet.

 

Når man bekjenner en konkret synd, får man også konkret tilgivelse for den synden

Hvordan skal jeg  da ta ansvar og bekjenne mine synder? Her er noen gode tips:

• Få deg en skriftefar. Det vil si en som du kjenner, stoler på og som har vært kristen en stund. Bekjenn dine synder til ham. Noen ganger har man dårlig samvittighet ovenfor en annen person, da kan en skriftefar hjelpe deg å sortere ut hva som er synd og ikke synd.

• Bekjenn konkrete synder. For eksempel ikke si til den du har gjort noe dumt mot «jeg har gjort noe dumt mot deg kan du tilgi meg», men si «jeg stjal hundre kroner fra lommeboken din sist uke og jeg vil be om tilgivelse for det». Når man bekjenner en konkret synd, får man også konkret tilgivelse for den synden. Slik blir jeg selv bevisst på denne synden og jeg kan begynne å be om Guds hjelp til ikke å falle for fristelsen til å gjøre den samme synden igjen.

• Les de ti bud, og bekjenn synder ut i fra hva som står der. Dette rådet gav Martin Luther til en god venn, som hjelp til å lære budene og oppdage og huske på de synder han hadde gjort.

Ill.foto:  Zuhair A. Al-Traifipå flickr