Anti

Jesus var en radikal forkynner. Han pynta ikke på sannheten, men snakka brutalt ærlig. Et eksempel på det finner vi i Bergprekenen kapittel 5, der han snakker om det vi kaller antiteser (Matt 5,21-48). Det kalles antiteser fordi Jesus først snakker om noe som har blitt sagt, før han kommer med sin forklaring som er en motsetning (anti = motsatt).

Jesus snakker til disiplene og de andre som lyttet om drap, om hor, om skilsmisse, om å sverge, om gjengeldelse og om fiendekjærlighet. Først sier han: «Dere har hørt det er sagt…» også fortsetter han: «Men jeg sier dere…»

For eksempel:
«Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. » (Matt 5,43-44)

Mener han at Det game testamentet ikke er gyldig lenger?

Før antitesene sier  Jesus at den nye rettferdigheten vi skal ha må overgå de skriftlærde og fariseernes. Antitesene blir derfor seks konkrete eksempler på hva den rettferdigheten innebærer, og hvordan den kristne livsstil skal være. Jesus sin konklusjon er: «Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen.» (Matt 5,48) Jesus er radikal.

Men hva mener  egentlig Jesus med disse antitesene? At Det gamle testamentet (GT) ikke er gyldig? At Loven (de ti bud og reglene for livet som Israelsefolket fikk fra Gud på Moses sin tid) ikke gjelder lenger? Vi kan jo bare forestille oss hvordan det var å sitte og høre på at Jesus listet opp det ene etter det andre, som bare ble vanskeligere og vanskeligere å holde.

Den riktige forståelsen av hva Gud egentlig har ment

Jesus viser oss  tre viktige ting gjennom antitesene:
1) Jesus viser at han har autoritet til å si disse tingene. Ordvalgene hans og måten å tale på er helt ny, og unik i historisk sammenheng. Jesus viser sin stilling som Guds sønn, som Gud selv, ved å si «Men jeg sier dere». Han henviser ikke til andre kilder, fordi han kan begrunne det han sier med noe han er i seg selv.

2) Jesus tar et oppgjør med tradisjonen. Hvis Jesus hadde sagt «Dere vet det står skrevet…» ville han henvist til GT og Loven, men når han sier «Dere har hørt det er sagt…» er det feil i den muntlige læren han er ute etter å korrigere. Med andre ord, det er de skriftlærde og fariseernes tolkning av Loven, og tradisjonen som har utviklet seg etter det han motsier. Jesus er selv klar og tydelig på at Loven ikke oppheves, alle bud må overholdes. Hadde han motsagt dette ville han motsagt seg selv, som Gud. Det Jesus gir oss i antitesene er derfor ikke en ny oppfatning av loven, men den riktige forståelsen av hva Gud egentlig har ment med den.

Jesus oppfyller loven

3) Jesus forklarer at han er oppfyllelsen av loven. I versene rett før antitesene sier Jesus det rett ut: «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» (Matt 5,17) Jesus er nemlig den eneste som har klart å leve et liv her på jorda etter den Loven Gud har sagt vi skal følge.

Som kriste kan vi ikke avskrive antitesene, og si at de ikke har noe å lære oss. Vi må være enige i at det Jesus lærer oss, i Matt 5 er viktig og relevant for alle som vil følge han. Men med Jesus følger altså en ny epoke. Han har oppfylt Loven, men han brøt ikke med den. Han levde det livet vi ikke klarte, og i troen på Jesus er vi nå rettferdige og fullkomne.

Foto: Lane Erickson / Fotolia