Vi kristne tror at verden består av mer enn bare det synlige. Bibelen forkynner at det finnes en åndelig realitet, en tilværelse utenfor vår sanseevne som likevel stadig er med på å påvirke vår synlige tilværelse.

For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (Efeserbrevet 6,12)

De to rikene

Jobs bok bekrefter den åndelige delen av universet, og den synliggjør de to åndsmaktenes eksistens og ulike intensjoner (Job 1).

Gud har en personlig relasjon med Job. Job holder seg trofast til Gud, som bevarer ham gjennom både lykke og elendighet.

Djevelen på den andre siden arbeider aktivt for å lokke ham vekk fra Herren og ødelegge deres relasjon.

De to rikene representerer motsetninger:

Gud opprettet og opprettholder liv (Apg 17,25b), mens Djevelens vei fører i døden (Joh. 10,10).

Gud er lys (1. Joh 1,5), godhet (1. Joh 4,5) og allmektig (1. Mos 35,11). Djevelen er mørke (Apg 26,18), ondskap (Ef 6,12) og er begrenset (Job 1).

Guds ord er Sannheten, mens Djevelen kalles løgnens far (Joh 8,44).

Les også: 7 løgner og sannheter

Den åndelige striden

Jesus lover fred og hvile til alle som kommer til ham (Matt 11,28). Men en kristen kan oppleve mer uro jo nærmere Gud en forsøker å leve. Dette skyldes åndskampen.

Åndskamp er den striden som følger når et menneske hører Guds rike til og samtidig lever i denne falne verden. Kampen handler ikke bare om hvorvidt en sjel blir frelst, men jo tettere et menneske lever på Jesus, desto mer må de onde maktene mobilisere for å føre til frafall.

C.S. Lewis’ roman Djevelen dypper pennen (1942) gir en tenkt framstilling av arbeidet djevelen driver for å føre menneskesjeler vekk fra himmelveien. Ved å la en demon beskrive de stadige angrepene den utsetter en kristen for, bevisstgjøres leseren på djevelens metoder:

“Målet for kampen vår er en verden hvor Vår Far i Avgrunnen (djevelen) har oppslukt alle vesener; Fienden (Gud) ønsker en verden full av vesener som er forenet med Ham.”

Åndsmaktene kjemper begge om å vinne menneskesjeler til sitt rike. Vi er prisen de kjemper for!

Seieren

Åndskampen oppleves utmattende. Den indre konflikten mellom ens ønsker om å leve etter Guds vilje og ens lyst i det falne mennesket kan føles håpløs og uten ende. Vår syndige natur står kontinuerlig i strid med hvordan Gud har skapt oss til å leve.

Men vi har et håp, en som gir oss styrke!

Bli sterke i Herren og hans veldige kraft! (…) Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. (Efeserbrevet 6,10.13)

At vi bes ta på Guds fulle rustning betyr ikke bare at vi skal kjempe, men også at vi kan ikle oss seieren Jesus har vunnet. Han vil ikke bare bistå oss i strid – nei, han har fullendt en stedfortredende seier på korset.

Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue da han viste seg som seierherre over dem på korset. (Kolosserbrevet 2,15)

Den gode og onde åndehær er altså ikke likeverdige motstandere! Gud har nemlig vunnet.

Vi får ta del i seieren så lenge vi holder fast på den seirende, Jesus!