Å være villig

Jeg har lest flere kristne bøker som skriver om det å være villig! Å være villig til å bli brukt av Gud. Tørre å ta en risiko, tørre å ta sjanser. Noen av bøkene er «Ikke kast bort livet ditt» av John Piper, «Ut av saltbøssa» av Rebecca Manley Pippert og «Josef» av Charles Swindoll.

Dette er gode kristne bøker som jeg virkelig anbefaler. Jeg har aldri vært glad i å lese bøker, men disse gir meg noe mer enn bare underholdning, ikke at det trenger å være negativt, men de kan være med på å forandre holdningene dine og livet ditt.

Ofte tenker jeg : «Åh, hadde jeg bare vært så god til å evangelisere som henne.» eller «Jeg prøver så godt jeg bare kan, men jeg får bare det ikke til. Vennene mine blir ikke kristne, uansett hvor hardt jeg prøver.».

Ikke alle har evner til å evangelisere åpent og klart på gata

Dette er tanker  jeg tror at ikke bare jeg tenker. Da er det godt å tenke på at vi mennesker, vi er forskjellige. Wow, for en nyhet! Og det er det faktisk. Ikke alle har evner til å evangelisere åpent og klart på gata i for eksempel Oslo, eller spørre tankevekkende spørsmål til den du sitter ved siden av på toget Oslo-Stavanger.

Men alle har heller ikke evner (eller at det faller naturlig for de) å sitte å lytte til mennesker som trenger det, gi gode råd i menneskelige problemer osv. Her er vi alle forskjellige. Hadde alle vært «flinke» til å evangelisere på gata, hvem skulle sittet inne og pratet med de som virkelig trengte det, og lyttet til de som trengte det? Eller hvem skulle stått ute og evangelisert slik at folk ser at det er kristne igjen i Norge, hvis alle satt inne med venner og bekjente (for så vidt ukjente også) og snakket, lyttet og viste kjærlighet på denne måten?

Jeg tror det er viktig å finne ut av hvordan du som person er, og hvordan du passer til å evangelisere. Og hvis du ikke vet det, spør Gud! Hva vil han bruke deg til? Tenk gjennom hva du er villig til å prøve ut!

Jeg har fått inntrykk av at i vår kultur, skal alle kunne alt, hvis ikke blir du nesten sett dumt på

Jeg mener at  selvsagt er det viktig å gå utenfor sin egen komfortsone. Både fordi da kan vi nå mennesker på en annen måte, og du vokser som kristen. Du får spørsmål du kanskje ikke har svart på før, men som er viktig å tenke i gjennom.

Og så skal vi ikke kunne klare å svare på alt. Hvis vi kunne det, tror jeg at vi hadde fremstått som kanskje mer overlegne og «jeg vet alt», enn mange av oss kristne allerede er. Derfor tror jeg det er både sunt, bra og «kristent» å ikke kunne svare på alt, og innrømme det.

Jeg har fått inntrykk av at i vår kultur, skal alle kunne alt, hvis ikke blir du nesten sett dumt på. Dette er noe jeg ikke ønsker at skal være i vår kultur og i miljøene vi er i, og vi trenger derfor å hjelpe hverandre med å minne hverandre på det. La de rundt deg få prøve seg på nye ting! Hvis de ikke klarer det, prøv å oppmuntre de til å fortsette med det, og ikke fokuser på det negative!

Vi kristne er kalt til å være misjonærer, der vi er

En kompis av  meg sa at vi kristne, kanskje spesielt i NLM, har lett for å gjemme oss bak misjonærene. De får ta ansvar for å forkynne evangeliet til de som ikke har hørt det, så er det mitt ansvar å heller gi penger slik at de kan reise ut.

Dette fikk meg virkelig til å tenke! Han har så rett. Det er utrolig viktig å gi penger, det står det i Bibelen (2 Kor 9,7), men man må ikke gjøre det for å slippe å evangelisere selv. Vi kristne er kalt til å være misjonærer, der vi er.

Vi kan bare være redskap som Gud bruker

I misjonsbefalingen  (Matt 28,16-20) som du helt sikkert er kjent med, står det at vi skal gå ut og gjøre folk til disipler, altså etterfølgere av Jesus. Og vi skal lære dem å holde det Jesus har befalt oss. På slutten står det «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.». Tenk at vi er så heldige som har Jesus på vårt lag!

Et lite tips er å be en bønn til Gud før du vet at du skal møte noen som ikke er kristne. Be om at Han må være tilstede og at Han kan gi deg ord og kjærlighet som lyser på Jesus. Jeg har erfart at det er lettere å gå inn i en samtale med noen som ikke er kristne. En blir mer bevisst på at Gud er med deg der og da!

Og så vil jeg si at det er ikke vi som gjør folk kristne, slapp av. Det tar Gud seg av! Vi kan bare være redskap som Gud bruker. Vi kan velge å være villige!

Foto: Cedric Lange / flickr.com