Få ting skaper så mye kontrovers som debatten rundt homofili. Kirka blir kritisert både fra utsiden og innsiden for å ikke anerkjenne at homofile eksisterer, og for å fastholde en tro som ikke inkluderer dem.

De konservative blir stemplet som slemme, hatefulle og homofober. Mange kvier seg for å si hva de mener.

Personlig tema

For meg er også denne debatten ganske personlig.

Da jeg var liten var jeg som de andre guttene interessert i jenter. Likevel, mot slutten av ungdomsskolen, uten at jeg hadde bedt om det, merket jeg at jeg også kunne kjenne på tiltrekning til menn.

Det var en trygghet for meg at vennene mine visste hva jeg gikk gjennom.

Dette var rart og til tider ganske utfordrende. Jeg måtte finne ut hvordan jeg som kristen skulle forholde meg til dette.

Åpenhet

For meg var det viktig å være åpen om hva jeg følte og strevde med. Derfor, da jeg gikk på videregående, åpnet jeg meg for vennene mine og etter hvert også andre.

Det var en trygghet for meg at vennene mine visste hva jeg gikk gjennom.

Som kristen skiller jeg mellom hva jeg føler (…) og hvem jeg er.

Samtidig så jeg på min historie som en mulighet for å vise at det går an å fastholde Bibelens lære samtidig som man kjenner på såkalte homofile følelser. Det er ikke alle sider ved mennesket som skal feires.

Følelser og identitet

Som kristen skiller jeg mellom hva jeg føler; min tiltrekning og dyptsittende vaner, og hvem jeg er.

Med det mener jeg at jeg ikke lar følelsene mine være styrende for hvilke verdier jeg ønsker å leve etter.

En mann som ønsker å være trofast mot sin kone, søker å være trofast, selv om han kan føle på tiltrekning til andre enn henne.

Han forstår at alt med mennesket ikke er bra. Ingen har en perfekt seksualitet og man bør ikke leve ut alt man føler.

Slik forholder jeg meg også til min seksualitet.

Bibelsk seksualetikk

Bibelen forteller oss at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Seksualiteten er videre gitt for å være innenfor rammen av ekteskapet (1 Mos 2,24 , Rom 1,27).

Dette er godt og noe Gud har behag i, uavhengig av mine følelser.

Et liv der det å være tro til sine egne følelser er det som gir et fullverdig liv virker for meg mer som slaveri enn frihet. Da antar man at alle sider ved mennesket er bra, noe Bibelen ikke lærer (Rom 5,12).

Ny identitet

Det kristne alternativet her er at vi lar Gud definere hva som er et godt liv og hvordan vi bør leve. Slik får vi ved troen også en ny identitet.

For da Jesus døde for oss, var det ikke bare for å tilgi oss, men også for å gi oss en ny retning (Ef 2,8-10). Vi får muligheten til å finne mening og glede i å leve et liv som behager Gud.

Når vi da fornekter våre egne følelser er det ikke fordi selvfornektelse i seg selv er så bra, men fordi det vi oppnår gjennom å fornekte oss selv er så mye bedre enn det vi mister.

Når Gud er på førsteplass gir det oss mulighet til å si nei til sex og romantikk i de tilfeller der det ikke er etisk, samtidig som vi lever fullverdige liv.

Et budskap til kirka

Det er viktig å anerkjenne at mennesker som kjenner på tiltrekning til samme kjønn eksisterer. Forkynnelsen bør også bære preg av det.

Kjærlighet er mer enn tomme ord.

Samtidig vil jeg fortelle en annen historie, en bedre historie enn den vi ofte hører i samfunnet. En historie der Gud får den plass han skal ha og der menneskene lever det livet de er kalt til å leve.

Som kirke ønsker jeg også at vi skal vokse i å ofre mer for single og de som sliter med sin seksualitet.

Vi må ofre tid og fokus, komme med støtte og gode råd og være familie for dem som ikke har familie. Jeg tenker her på dem som ikke har noen å reise på hytta sammen med, feire jul med og gå på søndagsmiddag med. Kjærlighet er mer enn tomme ord.