Vi er hans barn

Jeg vet ikke helt hvordan det er med deg, men av og til kan jeg føle at det er slitsom å være en kristen.

Vi har et personlig forhold til Gud som må pleies, hører vi ofte på møter. Forhold må jobbes med for både å holdes ved like og bli sterkere. Alt dette er sant, men vi må ikke glemme et aspekt ved vårt unike forhold til vår Gud: Vi er også Hans barn.

Vi er hans barn

Å være Guds barn er godt og trygt. Det gir oss en ny måte å se på livet. Og vi må huske at vi er først og fremst Guds barn, og ikke hans tjenere. Dette har også Gud vist til oss ved at stort sett er det Han som gjør alt.

Paulus snakker om at vi som mennesker kan forkynne Guds ord, men det er Gud som gir vekst. (1 Kor 3,6-7) og i brevet til Hebreerne 4,12 kan vi lese om at Guds ord er «levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd.» Når vi blir kristne er det Jesus som får våre synder. Alt vi gjør er å tro.

Nå sier ikke jeg at alle kristne skal legge ned alt arbeid for å ikke gjøre noe. Nei! Men vi må huske på at Gud ikke er 100 % avhengig av akkurat deg hele tiden. Vi skal søke Gud og pleie vårt forhold til Ham, vi skal be, lese i Bibelen og gå på møter. Vi skal arbeide for at andre skal få høre om Ham. Men vi skal også huske på at vi er Hans barn og hos Ham kan vi alltid finne hvile.

Krever ikke noe av oss

På skjærtorsdag var jeg på nattverdsmøte med mulighet for vitnesbyrd etter møtet. I talen ble det lagt et fokus på at nattverden ikke krevde noe av oss. Nattverden er noe som blir gitt oss og alt vi trenger er å ta i mot brød og vin og spise og drikke det.

Etterpå var det ei dame som også laget et poeng ut av dette. Nattverden er vår synlige måte å ta del i Jesus på, og alt vi trenger er å ta i mot. Og vi kan ha nattverd så ofte vi vil. Det er en flott tanke.

Ikke vær bekymret

Jesus snakker i Matteus 6 om at vi ikke trenger å bekymre oss for noe. Her sier han:

«Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?» (Matt 6,25-26)

«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matt 6,32-33)

Dette handler riktignok om mat og klær, men det passer også fint inn i alt som bekymrer oss. Så la oss ikke bekymre oss for alt mulig, men komme til Gud som hans barn og fortelle om alt, både sorger og gleder. Takke Ham og be til Ham. Han er jo tross alt allmektig. Er ikke det en flott tanke?