Ved troen på Jesus kan ingen synd fordømme meg

Lovlydige? Jo, det har vi vært, de fleste av oss. Politi og rettsvesen har hatt lite bry med oss. Heldigvis.

Dette er godt også i Guds øyne. Gud ønsker respekt for styresmaktene (Rom 13). Når de ikke pålegger oss å gjøre Gud imot, skal vi rette oss etter lovene de fastsetter.

Men når det gjelder spørsmålet om lydighet mot Gud selv, er saken annerledes. Overfor ham gjelder de ti budene – slik Jesus og apostlene legger dem ut for oss. De krever ikke bare ytre lydighet, men rene og hellige hjerter.

Det onde kommer innenfra

Guds lov er målestokken både for gjerninger, ord, tanker og holdninger. Den gjelder både for vårt ytre og vårt indre liv. Den skal prege hele oss – både overfor de menneskene Gud har satt oss sammen med, og overfor Gud selv. Her kreves fullkommen kjærlighet og respekt.

I vår lutherske kirkes bekjennelse heter det at Guds lov er skremmende. Ikke fordi den er urettferdig eller uberegnelig, men fordi den avslører oss.

Når loven ‘lyser’ inn i hjertene, blir den lovlydige og den kriminelle satt på den samme anklagebenken. Og begge blir ‘forskrekket’, for begge er lov-brytere. Ja, vi er alle av ‘samme art’, sier Bibelen – selv om vi utad er svært ulike. Vi har en syndig natur, kalt «kjødet». Jesus sa det slik:

«For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent» (Mark 7,21-23).

Er hjertet høyesterett? Nei.

La meg dele et salmevers med dere. Det er skrevet av en som hadde opplevd ‘forskrekkelsen’ over seg selv. Men merk gleden som bryter fram – og grunnen til den:

«Er jeg da veiet og funnet for lett?
Ja, etter hjertedommen.
Men er da hjertet høyesterett?
Nei, for en frelser er kommet,
større enn hjertet, han sier så:
Synder, å, kom og nåde få,
skjul deg i mine vunder.*»
(Vunder – sår)

Å være «veiet og funnet for lett» er et bibelsk uttrykk for å ha sviktet og kommet til kort. Salmedikteren merket anklager både fra djevelen og fra Guds egne bud. Og selvanklagen hans samsvarte med anklagen fra budene. Synden var blitt dypt alvorlig. Jesu ord i Mark 7 var blitt mer enn teori for ham.

I stedet for meg

Men nettopp gjennom Jesus hadde han også møtt Guds nåde. Når alle andre rettsinstanser anklaget og fordømte ham, kunne han appellere til høyesterett. I den retten er Jesus forsvarsadvokaten og Gud selv dommeren. Der gjelder denne livsloven: Ved troen på Jesus kan ingen synd fordømme meg, like lite som noen god gjerning kan frelse meg.

Det Jesus er og har gjort, gjelder i stedet for meg. Allerede på påskedag anerkjente Gud selv Jesu død som min soningsdød. Gud sa JA til Jesus. I Jesus er min sak god. Straffen er tatt, syndeskylden oppgjort, gjelden betalt. Derfor lyder dommerens ord til meg: «Frikjent!»

Kjære medkristen. Høyesterett har talt. Og dens dom kan ikke ankes. Rett ryggen og gled deg. Du er fri!