Når vi leser Bibelen, er det lett å fokusere på de historiene som virker mest romantiske eller storslåtte.

Da jeg først leste fortellingen om Jakob og Rakel, ble jeg opptatt av at Jakob kjempet for Rakel. Han arbeidet syv år for henne, og siden enda syv til, og årene fløy fordi han elsket henne så høyt.

Det er egentlig bare sykt romantisk.

Men midt i denne fortellingen gikk jeg glipp av noe viktig – historien om Lea.

Den uønskede

I første Mosebok står det:

Da Herren så at Lea ikke ble elsket, åpnet han morslivet hennes, men Rakel var barnløs (1 Mos 29,31).

Lea var den uønskede kona; bikarakteren som ingen la merke til. Men Gud så henne. Han så hennes smerte og hennes lengsel etter å bli elsket.

Lea fikk flere sønner, og med hver fødsel håpet hun at dette ville endre Jakobs hjerte.

Den første sønnen kalte hun Ruben, og hun sa: «Nå kommer sikkert mannen min til å elske meg, siden jeg har født ham en sønn.»

Men ingenting forandret seg.

Gud velsignet henne med to sønner til, men Leas fokus forble det samme: «Nå må mannen min elske meg.»

Hun forsto at det var Gud som så henne, som elsket henne, og som var hennes kilde til verdi.

Lengsel etter bekreftelse

Det er så lett å kjenne seg igjen i denne lengselen etter bekreftelse fra andre mennesker. Jeg legger så lett min verdi i hva andre tenker om meg, og jeg leter etter deres godkjenning.

Men det skjedde noe med Lea.

Det er hos Gud vi finner vår sanne identitet og verdi.

Da hun fikk sin fjerde sønn, sa hun: «Denne gangen vil jeg takke Herren.» Hun kalte ham Juda. Nå var ikke lenger hennes verdi avhengig av Jakobs kjærlighet.

Hun forsto at det var Gud som så henne, som elsket henne, og som var hennes kilde til verdi.

Sett av Gud

Hvis vi ser videre i slektshistorien i Matteusevangeliet, kan man legge merke til at det ikke var Rakels sønner eller Leas førstefødte Ruben som ble forfedre til Jesus.

Det var Juda. Lea, hun som ikke var elsket av mannen sin, ble del av Jesu slektstre.

Hun var høyt elsket og sett av Gud.

Elsket av Gud

Dette er en påminnelse til oss alle: Vår verdi ligger ikke i hva andre mennesker tenker om oss – venner eller kjærester. Vår verdi ligger i Gud.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet (Joh 14,27).

Leas historie utfordrer oss til å vende blikket mot Gud.

Det er hos ham vi finner vår sanne identitet og verdi.

Ikke glem det; Gud ser deg, han elsker deg, og han gir deg en verdi som ingen kan ta fra deg.