Ut av sofaen

Hardu noen gang ventet på at noen skal ta kontakt for å finne på noe, men så hører du aldri noe fra dem?

Jeg har det  ofte slik med Gud. Jeg forventer at Han skal gi beskjed om hva jeg kan gjøre for Ham, og hvilken plan Han har for livet mitt. Men jeg tror ikke det er slik Gud jobber, det er ikke sånn jeg har fått erfare hvert fall. Ja, alt er mulig for Gud, men jeg tror han ønsker noen som vil leve for Ham.

Jeg tar meg liksom aldri tid til bare å være stille eller lytte til Ham

Når jeg stadig  minner Gud på at jeg ønsker å få noe fra Han, bruker jeg kanskje mesteparten av tiden min foran TV-skjermen, med musikk på ørene, Facebook, lekser, skole, venner… Jeg tar meg liksom aldri tid til bare å være stille eller lytte til Ham. Likevel forventer jeg å høre Guds stemme.

Se for deg at du styrer en bil, men uansett hvor mye du tråkker på gassen eller svinger med rattet, så vil ikke bilen bevege seg. Etter en stund oppdager du at håndbrekket er oppe (nei, dette har faktisk ikke skjedd med meg!). Du tar håndbrekket ned og bilen kjører endelig av gårde.

Bli i meg, så blir jeg i dere

For at du  skal kunne styre bilen, må den være i bevegelse. Slik er det kanskje med våre liv også. For at Han skal styre oss så må vi komme oss opp av sofaen og holde oss i bevegelse. Om vi tar feil valg og roter oss litt bort så tar gjerne Gud tak i rattet, så sant vi tar ned håndbrekket først.

I Joh 15,1-8 kan vi lese om Jesus som det sanne vintre. Der sier han «Bli i meg, så blir jeg i dere». Vi må altså holde oss i bevegelse, slik at Gud kan rettlede oss når vi går feil og hjelpe oss når vi står fast.