Tro og praksis

Forskning i England viser at det er en nær sammenheng mellom tilhørighet til kirken, tro og kristen praksis. Oftest mister kristne sin tro etter at de har sluttet å praktisere. Som i Norge, vil mange fortsatt ha en tilhørighet til kirken, selv etter at de ikke lengrer tror. De ønsker å gifte seg i kirken, døpe barna der og gå der på julaften. Men det viser seg at mange også mister tilhørigheten etterhvert.

Vil du bli  bevart som kristen? Er det viktig for deg å være et vitne for andre? Hvis du selv får barn, vil du at de skal tro? Da viser ikke bare forskningen og erfaringen fra England til betydningen av kristen praksis, men Bibelen sier det bare enda sterkere: «Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerninger vise deg min tro.» (Jak 2,18)

Å være en kristen er ikke noe du gjør solo

Når Apostlenes gjerninger  forbilledlig beskriver den første menigheten, peker den på fire viktige måter som de første kristne praktiserte sin tro på. «De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene» (Apg 2,42).

Å være en kristen er ikke noe du gjør solo, men du er i et fellesskap med andre mennesker. «Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer» (1 Kor 12,27). Når vi er ett av flere lemmer, betyr det at vi ikke kan stå alene om å være Kristi kropp.

Kanskje trenger vi  å høre formaningen fra Hebreerbrevet: «Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg» (Hebr 10,25).

Troen må leves ut i praksis, ellers dør den!