Thomas den spørrende

Jesus – Thomas’ lærer og gode venn gjennom tre år har akkurat dødd på et kors, og stått opp igjen fra de døde. Det var ikke lett å tro det med en gang…

Jesus forberedte oss på det som skulle skje, men jeg skjønte ikke så mye egentlig. Hvorfor skulle han dø? Alt det tullet om at han skulle stå opp igjen, gikk inn det ene øret og ut det andre. Vi er jo ikke så dumme at vi ikke vet at er du død, så er du død. Du kan ikke stå opp igjen fra de døde!

Jeg tenkte vel ikke så mye mer på dette før de kom og tok Jesus til fange. Alt gikk så fort. Tror ikke noen av oss forstod hva som nå skulle skje. Og de neste dagene var forferdelige! Ingen ord kan beskrive det å se ham henge der på et kors, død.

Jeg måtte komme meg bort fra dette kaoset. Klarte ikke å være sammen med noen. En klump vokste i meg. Han var borte, lagt i en grav. Tiden stanset opp.

Tankene dro meg frem og tilbake

Ryktet begynte å gå om at Jesus hadde stått opp i fra de døde. Jeg syntes synd på de som snakket om det. De har i sin fortvilelse sett for seg Jesus som et spøkelse, tenkte jeg. Men så kom mine venner og fortalte at de hadde møtt Jesus. Han hadde kommet og vært midt i blant dem under det faste bønnemøtet på søndag.

Jeg ville tro. Jesus hadde fortalt at Han skulle komme tilbake. Var det virkelig sant? I det ene øyeblikket ville jeg juble av glede sammen med de, men hvorfor hadde ikke jeg fått se Jesus hvis det var slik at Han levde igjen? Tankene dro meg frem og tilbake. Tenk om det var en falsk Messias-skikkelse de hadde sett? Noen som hadde kledd seg ut? Mange kunne jo spille Jesus.

Jeg tenkte på Lasarus. Jesus reiste han opp etter å ha ligget i død i fire dager. Jeg visste at Jesus var mer enn menneske.

For meg er det viktig å få se det med egne øyne

Jeg bestemte meg for å møte mine venner. Skulle jeg finne ut om dette stemte, var dette plassen jeg kunne finne svar. Jeg tvilte på at Jesus ville komme, men noe i meg håpte. Ønsket og bønnen var at denne gleden og tryggheten av å ha fått sett Han igjen, skulle også jeg få ta del i.

Men hva var sjansen for at Jesus skulle komme igjen og vise seg for meg? Vi hadde alltid vært på god fot, men jeg var den som har stilte mange spørsmål og var vel litt for kritisk. De andre likte ikke dette alltid, men jeg kan ikke noe for det. For meg er det viktig å få se det med egne øyne, eller være helt sikker på kilden.

Det jeg fikk oppleve der vil alltid følge meg. Det var en spenning i meg der vi satt og ba. Jeg fikk ikke med meg noe av hva de andre ba om, jeg ba bare om at Jesus måtte komme.

Det er godt å få kjenne Han og vite at Han ser meg

Plutselig, stod han der. ”Rekk fingrene dine hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troene!” Jeg husker disse ordene som om det var i går han sa det til meg. Der stod min Herre og min Gud!

Jesus visste at jeg måtte se Ham for å klare å forstå. Det er godt å få kjenne Han og vite at Han ser meg. Jeg er ikke den store karen og har ikke gjort så mye ut av meg, men Jesus vil gjøre noe stort med meg og gi meg de svar jeg trenger for hverdagen.

Han satt det er greit å stille spørsmål, at det er bra jeg er kritisk til deg jeg hører. Han ba meg om å ikke la tvilen kvele sannheten og gleden i Guds ord til oss, og det skal jeg huske.

Ill.foto:  TheSupe87/Fotolia