Pinlig stillhet i himmelen?
Ble det pinlig stillhet i himmelen da Jesus fortalte englene planen om å overlate misjonsoppdraget til Peter, Tomas og de andre disiplene?
12. april 2015
Av og til synes jeg det virker nesten ironisk at Gud så ofte bruker svake mennesker til å utføre store ting.
For eksempel disiplene til Jesus, de han sendte ut som sine første misjonærer. I evangeliene framstår de som en ganske stusselig gjeng. Én ville ikke tro, en annen hadde svikta Jesus, og hele gjengen hadde låst seg inne og gjemt seg da Jesus hadde blitt korsfestet. Ikke akkurat de stjernespillerne jeg ville toppa laget mitt med.
Alt snus på hodet
Jeg ser av og til for meg et hypotetisk scenario i himmelen etter at Jesus har blitt tatt opp dit igjen. Englene er übergira, og lurer på: «Okei, Jesus, nå når du har seiret over døden, sonet menneskenes synd, og fullført det du dro for å gjøre, hva nå? Hva er neste skritt i planen?» Og Jesus svarer: «Jo, nå har jeg sendt Peter, Tomas, Andreas og gjengen ut for å gjøre alle folkeslag til mine disipler!»
Nå tror ikke jeg det fins pinlig stillhet i himmelen. Men jeg tipper dette ville vært noe av det nærmest man kom, og jeg ser for meg en litt trykka stemning der englene ser litt rart fram og tilbake på hverandre, helt til en av dem tar ordet og spør det alle lurer på: «Seriøst??».
Men når Jesus svarer: «Ja, og jeg har lovet å være med dem, og de har fått Den Hellige Ånd!” snus alt på hodet.
Historien om Guds misjon er historien om svake mennesker som gjør store ting ved Guds kraft. Ikke fordi vi er store, men fordi Gud er stor. Også i dag.
