Sterkest i verden

Se, Gud er opphøyet i sin kraft.
Hvem er en læremester som han?
Job 36,22
Da jeg var  yngre, bodde jeg en periode i Ålesund. Det var på den tiden Pappa var sterkest og flinkest i verden. Vi hadde en robåt og Pappa pleide å ta meg med ut på fjorden for å fiske.
Jeg husker første gang jeg fikk jeg prøve å ro. Jeg syntes det gikk ganske bra. Ikke like bra som når Pappa rodde, men ganske bra. Når jeg tenker tilbake på det, så skjønner jeg at jeg sikkert var ganske dårlig. Men Pappa var tålmodig og glad for at jeg også lærte meg å ro.

Da var det godt å vite at Pappa var sterkest i verden

I mine barneøyne  var fjorden vi fisket på kjempestor. Fikk vi ikke fisk ett sted, så rodde vi videre utover. Noen ganger trodde jeg vi var uendelig langt hjemmefra. Da var det godt å vite at Pappa var sterkest i verden.
Når vi fikk fisk, pleide vi bare å dra inn snøret uten å surre det opp på harpa. Da kunne vi bare slippe ut snøret igjen og fortsette å fiske. Det krevde at man la snøret ganske fint i bunnen av båten. Uerfaren som jeg var, rotet jeg det som regel til. Og jo mer jeg prøvde å fikse det, jo verre ble det. Etter hvert skjønte jeg at det beste var å gi snøret til Pappa med en gang det begynte å bli krøll. Da ble det som regel orden på sakene.
I dag har  jeg skjønt at fjorden vi fisket på ikke var kjempestor, og at Pappa ikke er sterkest i verden. Likevel vet jeg at jeg har en far i himmelen som er sterkest i hele universet. Han er den mest tålmodige læremesteren jeg kan få. Han kan løse de mest avanserte floker. Alt jeg trenger å gjøre er å la ham slippe til. Kall meg gjerne barnslig, men når det blåser opp til storm, er det ingen jeg heller vil ha i båten enn Jesus.