Sannheten tro i kjærlighet
Vi skal holde fast på at Jesus er sannheten og holde oss til ham, men vi skal alltid gjøre det i kjærlighet – til mennesket vi står overfor og til Gud.
Da min niese var omtrent 3 år var vi på tur sammen, og gikk forbi en reklame for en innsamling til barn i Afrika. Min niese kikket opp på meg med en viktig mine, nå skulle hun fortelle meg noe nytt: «Visste at min far var sort da han var barn?»
Det stemmer at min nieses far har vokst opp i Etiopia, men han er like hvit som min niese. Jeg forklarte henne litt om hvordan foreldres hudfarge bestemmer ens hudfarge, og ikke det stedet man ble født, og hvordan mennesker ikke skifter hudfarge bare fordi de flytter.
I kjærlighet til mennesker og i kjærlighet til Gud
Min niese var sikker på at hun kunne fortelle meg noe nytt. At hun satt inne med informasjon jeg ikke hadde hørt før.
Paulus skriver i sitt brev til Efeserne at vi skal være «sannheten tro i kjærlighet». Jeg liker den formuleringen. Vi skal holde fast på at Jesus er sannheten og holde oss til ham, men vi skal alltid gjøre det i kjærlighet. I kjærlighet til det mennesket vi står overfor og i kjærlighet til Gud.
En gang skal vi kjenne fullt ut
Samtidig vi må også huske at det er Jesus som er veien, sannheten og livet – ikke oss. Jesus er sannheten og vi har møtt sannheten i Jesus. Paulus skriver et annet sted, i 1 Korinterbrev:
Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
Mens vi lever her på jorden erkjenner vi stykkevis. Min niese erkjenner stykkevis hvordan verden henger sammen og vi får stykkevis lov til at se flere glimt av hvem Gud er. Derfor må vi være ydmyke når vi forteller om Jesus og i kjærlighet peke på ham, ikke på vår egen erkjennelse.
Men en gang skal vi kjenne fullt ut.
