På samme måte som Jesus var den som gav fiskelykke på Genesaretsjøen, er det Gud som har kontrollen og ledelsen i livene våre som disipler og menneskefiskere

En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.»«Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.»

Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne.

De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke.

Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon.

Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

Lukas 5, 1-11

Enda en fiskehistorie! Eller, denne er jo egentlig en av de første historiene som involverer Jesus, disipler og fisk.

Historien om hvordan Jesus kaller flere av disiplene sine kan virke litt fremmed for oss på grunn av fiskereferansen, men den forteller oss likevel mange viktige sannheter om Jesus og hvordan det å være disippel funker. 

Stole på det Jesus sier

«På ditt ord vil jeg sette garn.»

Noe av det første vi kalles til som disipler er å tørre å stole på det Jesus sier. Stole på at Han er den han utgir seg for å være. Stole på Gud; Hans plan og Hans makt.

Det er ikke sikkert vi alltid forstår. Ofte kan det kanskje virke litt nytteløst å gjøre det Jesus forteller oss, eller å stole på de løftene Gud har gitt oss.

Likevel betyr Hans ord nok for oss til at vi tar det første steget.

Simon Peter var litt nølende. Han hadde ikke helt troa på at det plutselig skulle være fisk, de hadde jo akkurat vært ute. Likevel var Jesu ord sterkt nok, og viktig nok til at han prøvde. Da skjedde det et mirakel.

Vi har lov til å være litt skeptiske, lov til å stille spørsmål. Gud takler de sidene av oss også. Men – skal vi oppleve at Gud bruker oss til store ting, må vi tørre å stole på at Han har kontroll og at vi kanskje ikke alltid ser det fullstendige bildet selv.

Frykten

Jeg har ofte stusset over de stedene i Bibelen der Jesus gjør mirakler og menneskene som ser det reagerer med frykt. Mirakler er jo så fantastisk og spennende!

Kanskje hadde jeg reagert litt annerledes om det skjedde rett foran øynene mine. Ærefrykt er kanskje et ord som passer ganske godt inn i en slik situasjon.

I møte med Guds makt forstår vi hvem vi er i forhold til Gud. Hvor lite vi faktisk kan utrette i oss selv. Hvor skremmende stor Gud er.

Da er det egentlig litt digg at vi ikke har en Gud som trenger  å demonstrere makten sin hele tiden gjennom spektakulære og skremmende under. Jesus gjorde absolutt spektakulære under mens han gikk rundt på jorda, men det største underet Gud gjorde bunner i kjærligheten han har for oss!

Underet at Jesus sonet straffen for all vår synd og skyld.

Underet er det som skjer hver gang et menneske kommer til tro.

«Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte Ham.»

De glemte all fisken, hverdagens bekymringer og faste rutiner. De disiplene nå skulle fiske, jobben de skulle få være med på var mye viktigere. Jesu ord var viktigere. 

På samme måte som Jesus viste klart og tydelig at det var Han som gav fiskelykke denne dagen på Genesaretsjøen, er det Gud som har kontrollen og ledelsen i livene våre som disipler og menneskefiskere.

Selv om ikke alle skal arbeide med misjon og evangelisering som yrke på fulltid, er det et arbeid alle kristne er kalt til å være med på.

Det er Gud som gjør underet, vi får være med. Vi kaster ut snøret, sår frøene – Gud gir vekst og nytt liv for mennesker.