Om å kalle en spade for en spade

De gamle kunne  fortelle om syndenød. Vi snakker ikke så mye om det i dag. Vi har stort sett kommet fram til at Gud tåler mye mer enn de gamle forstod…
Det er Gud som kan skape syndenød i våre liv; sorg og nød pga av vår synd. Ordet i seg selv er ikke det viktige, men Gud er den samme i dag som han var da de gamle var unge.

Glemmer vi litt at Gud er hellig og ikke tåler synd?

Gud er den  samme i dag som han var da fjellet ristet og Moses måtte skjule ansiktet for ikke å miste livet da Gud gikk forbi, og han er den samme som han var da trioen Peter, Jakob og Johannes hørte røsten hans og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Glemmer vi litt at Gud er hellig og ikke tåler synd?
Her om dagen leste jeg på Twitter:
"Det er alltid lettere å se ut vinduet enn å se i speilet. Ta ansvar for syndene dine denne uka."
Det fikk meg  til å tenke. Paulus, Kong David, den bortkomne sønnen, røveren på korset, kvinna i Simons hus og tolleren ved tempelet, har alle det til felles; de tok i eie synden sin. De bekjente sin synd og skjulte ikke sin skyld overfor Gud.
Jeg foretrekker å se ut vinduet. Jeg liker ikke tanken på at det kan være noe Gud kaller synd i livet mitt. Kan vi ikke heller kalle det noe annet? Og hvem vet hva som vil avdekkes av styggedom om jeg lar Guds lys skinne over tid i inn hjertet mitt. Tenk om jeg blir knust og lei meg, slik de gamle snakket om!
Paulus er ikke redd for det. Han skriver til korinterne at Gud-villet sorg over synd er god fordi ”en slik sorg fører til omvendelse og frelse, og det angrer ingen.” (2.Kor 7,10)

Syndenøden blir nødrop til Gud om frelse

“Salig er den  som får sine lovbrudd tilgittog sine synder skjult!” (Sal 32,1)
Syndenød i seg selv er ikke målet. Det kan ikke stoppe der. Men syndenød gjør noe. Det driver en til korset, til Jesus. Syndenøden blir nødrop til Gud om frelse, og en får vende om fra synden – til Jesus, til et liv i hans nåde.
Tenk for en glede de opplevde, alle disse som bekjente syndene sine. De fikk høre Jesus si: ”Syndene dine er tilgitt!”
Hvem er det vi prøver å lure? La oss kalle en spade for en spade. Det kan være bedre enn vi våger å håpe på.