Når jeg snubler
Jeg snubler lett. Sånn bokstavelig. Plutselig ligger jeg i en sølepytt, eller har hull på den nye buksa.
Når jeg snubler har jeg to forskjellige måter jeg reagerer på.
1. Jeg legger skylden på meg selv. Jeg er klønete eller er for opptatt med andre ting enn å gå rett frem
2. Jeg skylder på noen andre. På steinen som ligger der midt på fortauet, på vaktmesteren som ikke har strødd bra nok, på venninna mi som går ved siden av meg og ikke sa i fra, for lissa som er løsna… Ja det finnes ikke grenser for hvem jeg kan finne på å skylde på.
Andre ganger, er det min skyld, men jeg skylder på noen andre
Noen ganger snubler jeg i livet og. Noen ganger er det min egen skyld, andre ganger er det helt klart ikke det. Som når jeg snubler på fortauet, kan det være vanskelig å avgjøre skyldspørsmålet. Noen ganger er jeg for streng med meg selv, og legger skylden på meg selv, når det egentlig er noen andre som har gjort galt. «Det var nok min skyld at de sa så stygge ting til meg» Og andre ganger, er det min skyld, men jeg skylder på noen andre, «Det var ikke min skyld at jeg endte opp med å stjele, jeg fant ikke muligheten for å betale, jeg trengte den virkelig(!) og jeg hadde ikke råd. Jeg pleier å betale!»
Jeg har et behov for å legge skylden på noen når jeg snubler! En syndebukk. I 3. Mosebok kapittel 16 kan man lese om hvordan Gud påla Israelsfolket hvordan de skulle gjøre opp for sin synd, og her kommer uttrykket syndebukk fra.
quot;Han ber oss å komme til han med alt
«Han skal legge begge hendene på bukkens hode og bekjenne over den alle israelittenes misgjerninger, overtredelser og synder og legge dem på bukkens hode. Så skal han sende den ut i ødemarken med en mann som står ferdig.Bukken skal bære alle deres synder med seg ut i villmarken, og mannen skal slippe den der i ødemarken.» 3.Mos 16, 21-22
Bønn
Jesus! Takk for at jeg kan komme med alt i livet mitt som ikke er slik det skal være. Takk for at du elsker meg så høyt at du døde for meg. Takk for at jeg er fri. Løft meg opp når jeg faller, og hjelp meg å gå frimodig videre. Amen
På samme måte som syndebukken tok bort all det gale isrealittene gjorde, slik har også Jesus tatt bort all vår synd en gang for alle. Han ber oss å komme til han med alt, alt vi vet er vår skyld, alt vi er usikre på hvem sin skyld er og alt det gale andre påfører oss.
«Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig.» Hebr 9,12
__________________________________________________________________
