Min makt vs. Guds makt

”Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp.” (Daniel 3,17-18)

Jeg synes noen ganger det kan være vanskelig, det som handler om tro og Gud sin makt til å handle. Er Guds handling avhengig av hvor sterkt jeg tror, slik noen antyder?

Tro er kraften til de uten kraft i seg selv

Her viser Daniels  bekjennelse for kong Nebudkadnesar at tro handler om å hvile i Guds vilje, han som har all makt. Det er ikke noe kraft i tro fordi man virkelig har bestemt seg eller er overbevist om at det vil skje. Troens kraft kommer av sannheten en tror på. Hvis Gud, som troen retter seg mot, var en illusjon, ville troen være uten kraft til å oppnå noe som helst.

Daniel og vennene hans var i en totalt håpløs situasjon. Selv var de helt hjelpeløse. Deres eneste mulighet var å be Gud om hjelp, og Gud reddet dem fra døden i ildovnen. Slik lærer vi at tro er kraften til de uten kraft i seg selv.

Vi kan hvile i både Guds allmakt og Guds vilje samtidig

Når du kommer  til Gud med din nød, dine ønsker eller behov, og Gud ikke lar det gå slik du hadde tenkt, hva gjør du da? Daniel og vennene hans sier til kongen at selv om Gud ikke ville frelse dem fra ildovnen, så ville de fremdeles tilbe sin Gud, og ikke noen avgud. Slik viser de at tro og tilbedelse handler om noe større enn en selv og egne ønsker. Fordi Gud som er større enn meg og alt annet, er en kjærlig og barmhjertig Gud, kan en hvile i både Guds allmakt og Guds vilje samtidig.