Mesterverkets klage

Mesterverkets klage

Er du fornøyd med å være deg?

Kanskje er du fornøyd med noe, nesen for eks, eller fotballferdighetene. Eller kanskje er det du liker best med deg selv at du er ganske populær på skolen.

De aller fleste av oss kjenner oss likevel igjen i tanker som; ”jeg skulle ønske jeg var mer slik som han/hun”. Vi blir liksom ikke helt fornøyd…

La meg fortelle  en historie om en gammel mestermaler:

På sine gamle dager hadde mesteren trukket seg tilbake til en liten landsby hvor han kunne arbeide i fred. Og selv om han nå i takt med alderen ikke skapte fullt så mange malerier som før, var det fremdeles ingenting som ga ham større glede i livet enn å arbeide med verkene sine. Fra begynnelse til slutt frydet maleren seg med arbeidet.

Maleriet ble helt målløs av misunnelse

Han var en  èner i faget, og ingenting ble gjort tilfeldig. Materialer ble nøye valgt ut, pensler og koster inspisert og møyesommelig klargjort, og bare de aller fineste farger fant veien til verkstedet hans.

Så skjedde det noe virkelig rart i verkstedet en dag. Mesteren holdt akkurat på å legge siste hånd på et mesterverk, da maleriet plutselig begynte å snakke!

”Hva i alle dager holder du på med?!,” utbrøt det, litt irritert.

Overraskende lite rystet trakk mesteren pusten, før han rolig svarte:
”Jeg former deg. Jeg former deg til å bli akkurat slik jeg har tenkt. Du er nydelig.”

Maleriet så seg flyktig omkring i verkstedet. Flere verk hang rundt omkring. Litt hånlig lo det ved synet av noen av dem. Bare ved ett maleri kunne en se (om det hadde vært mulig) at maleriet ble helt målløs av misunnelse.

Jeg har gjort deg slik fordi jeg ville det

”Jeg liker det  ikke”, sa maleriet til mesteren. ”Jeg liker ikke det du har gjort. Jeg vil heller være som det der,” nærmest ropte maleriet og pekte på verket det beundret.

Like lite rystet som istad, smilte mesteren til verket sitt. ”Nei,” sa han rolig. ”Du er slik jeg har gjort deg. Jeg har gjort deg slik fordi jeg ville det. Og jeg elsker at du er nettopp deg, og ikke noen andre.” …

Du og jeg  er skapt i Guds bilde! Visst er bildene blitt ødelagt av syndefallet, men like fullt er vi skapt i Guds bilde, til å være oss selv, ingen andre. Du er deg fordi Gud ville det!

Slå gjerne opp Sal 139,13-14 og Jes 45,9-10 i Bibelen, og se hva Gud sier om deg!

Bønn:
Gud,
du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv.
Jeg takker deg fordi jeg er skapt
på skremmende, underfull vis.
Tilgi meg for at jeg anklager deg
fordi du har skapt nettopp meg.
Hjelp meg å se hvor stor Du er!
Amen.