Mefibosjet – arvingen

Mefibosjet var bare fem år gammel da hans far, Jonatan og hans bestefar, Kong Saul ble drept i krig. Da nyheten nådde hjem igjen tok fostermoren ham og flyktet avgårde. På veien rammet ulykken dem og hun mistet ham slik at han ble skadet for livet. Han ble svært dårlig til beins – om ikke praktisk talt lam.

Umiddelbart kastet han seg ned for Davids føtter

Mefibosjet endte til  slutt opp på et sted som heter Lo-Debar, som betyr noe sånt som “intet beite”. Det var med andre ord en ødemark. David som da var blitt konge, hadde vært en god venn av Jonatan og ønsket å vise godhet mot hans etterkommere for sin venns skyld. Han sendte bud etter Mefibosjet og han kom til David. Umiddelbart kastet han seg ned for Davids føtter.

“David sa: “Vær ikke redd! For jeg vil vise godhet mot deg for din far Jonatans skyld. Du skal få igjen all den jorden som tilhørte din far Saul. Og du skal alltid spise ved mitt bord.” Da bøyde han seg igjen og sa: “Hva er vel jeg, din tjener? Hvorfor bryr du deg om en død hund som meg?”” (2 Sam 9:7-8)

 

David gir så Mefibosjet  alt det som har tilhørt Saul og hans hus. Han får Siba som tjener og med på lasset følger Sibas 15 sønner og tjue tjenere til å sørge for at jorden hans blir dyrket og høstet, slik at Mefibosjet har noe å leve av.

“Siden spiste Mefibosjet ved Davids bord som om han var en av kongens sønner.” (2 Sam 9:11)

For hele min fars hus har ikke fortjent noe annet enn døden av deg

Siba som var  satt til å tjene Mefibosjet lurer så David til å tro at Mefibosjet selv ønsket seg tronen. Som et resultat av dette sviket arvet han alt det som tilhørte Mefibosjet. Mefibosjet var selvsagt klar over det som hadde skjedd, men smeller ikke til med en hevngjerrig respons neste gang han møter David. Han forklarer riktignok hva som skjedde, men følger opp med:

“Men du som er som en Guds engel, herre konge. Gjør nå som du synes er best. For hele min fars hus har ikke fortjent noe annet enn døden av deg, herre konge. Likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva mer har jeg da å kreve eller klage til kongen for?” (2 Sam 19:28)

Vi har også blitt ødelagt av et fall

Historien om Mefibosjet  peker på en del ting som også er tilfelle i vårt forhold til Gud. Vi har også blitt ødelagt av et fall, et syndefall. Men selv om vi er ødelagte, går Kongen (med stor K) ut og kaller på hver en bortkommen sau i ødemarken. Han kaller oss inn til sitt hus og gir oss del i en arv som vi på ingen måte har gjort oss fortjent til.

“For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.” (1 Kor 15:22)

 

Mefibosjet sin beskrivelse  av seg selv som en død hund virker kanskje voldsom. Det er ikke så kult å kalle seg selv en død hund, synes jeg hvertfall… Men sett i forhold til vår Herre, er det egentlig en så voldsom betegnelse? Vi kan ikke gjøre oss fortjent til arven ved egne gjerninger. Vi blir båret av nåden. Selv har vi ikke gjort oss fortjent til noe mer enn døden, likevel setter Gud oss ved sitt bord som sine barn.

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner.» (1 Pet 1:3-4)

 

Ill.foto:  freebibleimages.org