The man in the plan

Etter utallige sikkerhetskontroller, utført av det egyptiske hoffets sikkerhetsvakter, slipper jeg endelig inn på slottet. Det er jo for så vidt forståelig at man passer litt ekstra godt på mannen jeg skal treffe, han er tross alt blant Egypts aller mektigste menn.

Når jeg omsider blir vist inn på et stort og flott rom, ser jeg Josef sittende mellom to bevæpnede sikkerhetsvakter. Idet han ser meg reiser han seg opp, og kommer gående imot meg, smilende og med åpne armer.

Han ønsker meg hjertelig velkommen, og beklager de strenge sikkerhetstiltakene. Han forteller med et lite smil om munnen at de strenge sikkerhetsrutinene ser ut til å være den ene tingen han ikke har makt til å forandre på i Egypt.

Josef er vennlig og imøtekommende, og jeg tør derfor å gå rett på sak, og stiller ham det spørsmålet jeg lurte mest på mens jeg forberedte intervjuet.

Hvor var Gud?

– Hvordan kan en gjetergutt fra Kana’an ende opp som Egypts nest mektigste mann, kun satt under Farao?

Og det viser seg snart at jeg knapt trenger å stille flere spørsmål. Josef setter seg ned, og ber meg gjøre det samme, før han forteller sin historie.

– Spørsmålet du stiller har jeg også stilt meg selv mange ganger, sier han. – For jeg har jo ikke alltid levd her ved dette hoffet.

Josef forteller videre om hvordan veien dit han er i dag har gått gjennom mye elendighet. Han har blitt kastet ned i en brønn av de ti storebrødrene sine og solgt som slave til noen handelsfolk. Det var faktisk slik han i det hele tatt kom til Egypt. Han forteller også om da han satt flere år i fengsel, beskyldt for ting han aldri hadde gjort!

– Mange ganger hadde jeg bare lyst til å gi opp, innrømmer han, – Men jeg hadde hele tiden en tro på at det ville ende godt.

Gud var med

Jeg lurer naturligvis på hvordan han kunne vite dette så sikkert, og Josef forklarer videre:

– Helt fra jeg var ung har jeg visst at Gud ville noe med meg. Jeg hadde noen drømmer der Gud viste meg at han hadde en spesiell plan for livet mitt, og dette ga meg krefter til å fortsette. For hele veien, selv når jeg hadde det aller verst, så jeg at Gud var med meg.

– Alt det jeg har vært gjennom har faktisk vært en del av Guds store plan! Alt som har skjedd har vært med å føre meg dit jeg er i dag. Ikke det at det er så viktig at jeg har denne posisjonen her i Egypt, men Gud sendte meg hit for å redde mennesker fra den hungersnøden som nå er over hele verden.

– Gjennom Faraos drømmer fortalte Gud meg om hungersnøden som skulle komme, sånn at vi fikk god tid til å samle korn så vi kan overleve denne perioden. Og ikke bare det, jeg har også blitt gjenforent med brødrene mine og faren min, Jakob, som jeg aldri trodde jeg skulle få se igjen! Og på grunn av at Gud sendte meg hit i forveien for dem, slapp også de å sulte under hungersnøden!

Gud hadde en plan

– Når jeg ser tilbake på alle disse tingene, som for meg virka helt håpløse og meningsløse der og da, skjønner jeg likevel når jeg kan se tilbake på det, at Gud brukte selv disse tingene til noe godt. Takket være disse tingene endte jeg her jeg er i dag, og jeg har fått være med å redde mange mennesker fra hungersnød. Jeg vil ikke se bort fra at Gud også i fremtiden kan la ting som virker meningsløse føre til noe godt på sikt. Vi kan jo ikke alltid forstå Guds plan.

Jeg går mot utgangsdøra, mens jeg prøver å sortere alle inntrykkene Josefs historie har gitt meg.

Han forteller til slutt at familien hans nå skal flytte til den beste delen av landet, og bosette seg der. Josef håper slekta hans kan bo der i mange år, og at fremtidige faraoer ikke vil glemme hva han ved Guds hjelp har gjort for Egypt…