LEVENDE TRO: Det gode budskapet
Her finner du det første av seks bibelgruppeopplegg i serien Romerbrevet.
26. januar 2018
- Takk og be for samlingen
- Les Rom 1,1-17 hver for dere, og noter gjerne hva som treffer dere
- Lytt til: I’m Not Ashamed – Delirious?
- Les teksten under, høyt i fellesskap
- Snakk sammen om spørsmålene nederst
- Del bønneemner og be for hverandre
”For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.”
Få tekster har rystet vår verden så mye som Paulus´ brev til romerne. Vi vet ikke hvordan de opprinnelige leserne tok i mot brevet, men gjennom kirkens historie kan vi gang på gang lese om personer som har blitt forvandlet av Romerbrevets ord – og som deretter har vært med og forvandle sammenhengen de har vært en del av.
Noen av de mest kjente eksemplene er kirkefader Augustin, reformatoren Martin Luther og vekkelseslederen John Wesley. Mye av budskapet som disse personene ble truffet av kommer til å være i fokus i samlingene fremover.
Evangelium
Allerede i brevets første vers får vi en introduksjon til det som kommer og som beskrives i detalj i de kommende kapitlene. Aller viktigst er kanskje versene i slutten av teksten. Vers 16-17 kalles for Romerbrevets programforklaring, og av dem forstår vi at det som ligger Paulus aller mest på hjertet er ”evangelium”.
Evangelium betyr ”et godt budskap” eller ”gode nyheter”, og i sentrum av dette budskapet møter vi en person – nemlig Jesus Kristus.
Fra klump til intrikat mønster
Hvis man sammenligner Jesu død og oppstandelse med en gullklump, kunne man si at Paulus i Romerbrevet fungerer som en smed som hamrer ut denne klumpen til en plate med et mønster som er både vakkert og komplisert. Jo mer vi leser, jo mer får vi innblikk i konsekvensene Jesu død og oppstandelse kan få også for vår egen del.
Det Paulus bruker hoveddelen av innledningen på, er ellers å slå fast hva som er så unikt med Jesus som person. Han peker på hvordan Jesu ankomst til jorden var forutsagt allerede i Det gamle testamentet (GT), og han beskriver ham som konge og som Guds sønn (v 2-3).
Den virkelige kongen
Det er nok ikke tilfeldig at de samme titlene – altså ”konge” og ”Guds sønn” – på denne tiden ble brukt på den romerske keiseren. Det Paulus sier er altså at den virkelige kongen, og den som virkelig fortjener å beskrives som Guds sønn, er Jesus Kristus – ikke keiseren i Roma.
Dermed sier han også at det som Jesus har sagt og gjort må bety mer enn det keiseren eller noen annen politiker mener. Bare Jesus fortjener vår absolutte tro og lydighet.
Problematisk med lydighet?
En slik måte å forholde seg til Jesus på får konsekvenser også for deg og meg. I vers 5 skriver Paulus at hans oppdrag som apostel er for å føre alle mennesker til ”lydighet i tro”. Hvis Jesus er den høyeste kongen – hvis han er Gud selv – finnes det enkelt og greit ingen annen fornuftig måte å forholde seg til ham på.
I vår tid kan ordet lydighet være problematisk, men Paulus selv ser bare ut til å være glad for sitt forhold til Jesus. Den troens lydighet som han snakker om tar nemlig ikke utgangspunkt i at vi som kristne skal være redde for Gud. I stedet bygger den på at vi har fått et personlig møte med Guds kjærlighet. Gjennom evangeliet har vi fått del i Jesu nåde og fred (v 7).
En mann som stadig ber
Disse temaene kommer vi til å lære mer om i detalj når vi leser videre i Romerbrevet, men som det passer seg i en innledning får vi her en introduksjon til apostelens oppdrag. Vi får også et innblikk i Paulus´ måte å forholde seg til menigheten i Roma. Selv om han aldri har møtt dem, sier han at han stadig nevner dem i sine bønner (v 9-10). Det vi skal lese om i de kommende kapitlene er altså skrevet av en mann som kaller seg Kristi Jesu tjener og som stadig ber for sine lesere.
Spørsmål til samtale
- Hva sitter du igjen med etter det du har lest nå?
- Har du noen gang blitt skikkelig rystet av en bibeltekst? Vil du fortelle om det?
- Prøv å sette ord på det du tror på: Hvordan vil du beskrive hva som er Guds ”evangelium” til oss i dag?
- Er du vant til å tenke på Jesus som en konge? Hvilke andre egenskaper forbinder du med Jesus?
- Hvordan reagerer du spontant på ordet lydighet? Høres det fornuftig ut at vi skal adlyde Gud? Hvorfor / hvorfor ikke?
