Kristus og sannheten

For noen år siden leste jeg følgende sitat fra den russiske forfatteren Dostojevskij. Sitatet har fascinert og irritert meg helt siden det:

«Min trosbekjennelse  er enkel: Jeg tror at det ikke finnes noe vakrere, dypere, mer tiltrekkende, mer rasjonelt, mer mannlig og mer fullkomment enn Kristus. Og jeg er overbevist om at ikke bare er ingenting som ham, – men ingenting kan være som ham. Ja, hvis man beviste for meg at Kristus ikke var sannheten, at sannheten virkelig var et annet sted enn Kristus, så ville jeg foretrekke å forbli hos Kristus og ikke med sannheten.»

Paulus jaget søkte sannheten

Sitatet begynner så fint, Kristus er nemlig det beste budskap jorden noensinne har hørt. Men hvorfor vil Dostojevskij heller bli hos Kristus enn hos sannheten hvis den skulle vise seg å være et annet sted?

Paulus tok for mange år siden tak i dette her. Paulus søkte sannheten, han jaget etter den. For hvis Kristus ikke var den han sa han var, så er evangeliet bare en vakker historie, og ikke Guds virkelige inngripen i en ødelagt verden. Paulus skriver det ganske klart i 1. Korinterbrev:

«For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. (…) For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.» (1 Kor 15,13-14; 16-19)

Paulus sitt vakre «men»

Hvis Kristus ikke er den han sa han var, er vi ifølge Paulus de ynkeligste, hvis vi har satt vårt håp til Kristus. Hvis Kristus ikke er sannheten bygger vi livene våre på en løgn, vår tro er forgjeves, og vårt budskap er tomt. Men teksten fortsetter heldigvis med et av Paulus sitt fantastiske «men»:

«Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.» (1 Kor 15,20-22)

Paulus sitt «men» er noe av det vakreste i Bibelen. Det betyr nemlig at ikke bare har Dostojevskij rett i at Kristus er det vakreste og mest fullkomne, men han var også sannheten som stod opp fra de døde.